Spania.html



Reino de España Kongeriket Spania
Riksvåpen Flagg
Nasjonalt motto:
Plus Ultra (latin: Videre)
Basisdata
Innbyggernavn		Spanjol/spanier, spansk
Hovedstad		Madrid
Lokalisering
Tidssone		UTC +1
Karakteristikker
Areal  – Totalt:  – Vann:		Rangert som nr. 51 504 782[a] km² 1,04 %
Befolkning  – Totalt:		Rangert som nr. 29 40 491 052[b]
Bef.tetthet		80,21 innb./km²
Styre
Styreform  – Konge:  – Statsminister:		Monarki Juan Carlos I José L. Rodríguez Zapatero
Nasjonale egenskaper
Offisielle språk		Spansk (språkene katalansk, galisisk, baskisk, valensiansk og aragonesisk er offisielle i noen regioner)
Valuta		Euro
Nasjonaldag		12. oktober
Nasjonalsang		Marcha Real
Toppnivådomene		.es
Kart over Kongeriket Spania
a^ CIA World Factbook (15. juli 2008) b^ CIA World Factbook (9. oktober 2008)

Kongeriket Spania er det største landet på Den iberiske halvøy i Sydeuropa. Det grenser i nord mot Andorra og Frankrike, i sør mot Gibraltar og Middelhavet, og i vest mot Portugal. Byene Ceuta og Melilla grenser mot Marokko. Styreformen er monarkisk. Landets hovedstad er Madrid. Det høyeste fjellet i Spania er det vulkanske Teide (3717 moh.), som ligger på Tenerife. Det spanske kongedømmet omfatter også øygruppen Balearene (bl.a. Menorca, Mallorca og Ibiza (Eivissa) i Middelhavet), Kanariøyene (i Atlanterhavet) og La Isla Perejil (i Middelhavet). Spania har også suverenitet over Llívia som tilhører Catalonia, men som ligger omsluttet av Frankrike, nord for Andorra.

Viktige importvarer er maskiner, olje, jordbruksprodukter og transportutstyr. Viktige eksportvarer er blant annet maskiner og transportutstyr. Viktige handelspartnere er Italia, Frankrike og Tyskland.

rediger Historie

Utdypende artikkel: Spanias historie

De tidligste beboerne på Den iberiske halvøy var ibererne. Ibererne utgjorde sammen med baskerne befolkningen i det som senere skulle bli Spania, frem til keltere innvandret og etterhvert overtok halvøyen fra det 8. århundre f.Kr. Senere ble Iberia kolonisert av både grekere og kartagenere.

Romerne erobret Iberia fra Kartago under den andre puniske krig. Spania ble da en del av Romerriket og ble gjort om til den romerske provinsen Hispania. Hispania ble en viktig romersk provins, bl.a. var Seneca, Trajan og Hadrian herfra.

rediger Under muslimsk styre

Etter muslimenes styre fulgte en reconquista som innebar en katolsk, religiøs vekkelse med korstog-preg. Bildet viser spansk antependium (alterfundament) fra 1200-tallet. Historisk Museum, Brussel.

Fra det 9. århundre til det 15. århundre var Spania i hovedsak styrt av de muslimske maurerne. Den muslimske invasjonen begynte i 711, og i løpet av få år hadde maurerne erobret mesteparten av Iberia.

Prosessen med å frigjøre halvøyen (Reconquista) begynte snart, men det var ikke før i 1492 at det siste muslimske området, Granada, ble frigjort.

rediger Spania blir en stormakt

Spania ble et forent land da Ferdinand II av Aragón og Isabella I av Castilla etablerte en personalunion i 1479. Sammenslutningen førte til at man etablerte den spanske inkvisisjonen og til at jøder og muslimer ble drevet ut av landet.

På 1500-tallet, under bl.a. keiser Karl V, ekspanderte Spania som en stor kolonialmakt og la under seg store områder i Amerika. På 1600-tallet fikk man konkurranse fra blant andre Nederland og England. I løpet av 1800-tallet erklærte mange av Spanias kolonier seg uavhengige, noe som ga imperiet en nedgang. Den spansk-amerikanske krigen satte en definitiv stopp for den spanske dominansen i Latin-Amerika.

rediger Spania i det 20. århundre

Callao i Madrid

Den spanske borgerkrigen begynte i 1936, da den nasjonalistiske Francisco Franco gjorde opprør mot den sittende regjeringen. Med hjelp fra de andre fascistlandene, Tyskland og Italia, vant nasjonalistene borgerkrigen.

Etter at borgerkrigen var over i 1939, styrte Franco Spania frem til han døde 20. november 1975. Franco hadde utpekt tronpretendenten Juan Carlos til sin etterfølger, og den nye kongen åpnet for demokratiske reformer. Det ble holdt parlamentsvalg i juni 1977, hvor UCD ble det største partiet, og Adolfo Suárez var statsminister frem til 1981, da hans partifelle Leopoldo Calvo Sotelo overtok. I 1982 vant partiet PSOE, og Felipe González ble landets nye statsminister. Samme år ble Spania medlem av NATO. Fire år senere ble landet medlem av det europeiske fellesskap. Ved valget i 1996 vant det høyreorienterte partiet PP (Partido Popular), som ble ledet av Jose María Aznar. Ved valget i mars 2004 ble José Luis Rodríguez Zapatero fra sosialistpartiet PSOE valgt til Spanias nye statsminister.

rediger Administrativ inndeling

Administrativt er Spania delt i 50 provinser, gruppert i 17 autonome regioner og 2 autonome byer med stor selvråderett.

rediger Autonome enheter

Hovedartikkel: Spanias autonome regioner

Spania består av 17 autonome regioner (comunidades autónomas) og 2 autonome byer (ciudades autónomas); Ceuta og Melilla).

• Andalucía
• Aragón
• Asturias (Principáu d'Asturies på asturiansk / Principado de Asturias på spansk )
• Balearene (Illes Balears på katalansk / Islas Baleares på spansk )
• Baskerland (Euskadi på baskisk / País Vasco på spansk)
• Kanariøyene (Islas Canarias på spansk)
• Cantabria
• Castilla-La Mancha
• Castilla y León (Castiella y Llión på asturiansk )
• Catalonia (Catalunya på katalansk / Cataluña på spansk / Catalunha på aragonesisk )
• Extremadura
• Galicia eller Galiza
• La Rioja
• Madrid
• Murcia
• Navarra (Nafarroa på baskisk / Navarra på spansk )
• Valencia (autonomi) (Comunitat Valenciana på valensiansk / Comunidad Valenciana på spansk)

Den spanske konstitusjonen anerkjenner historiske nasjonaliteter, men gir dem ikke spesiell status. Navarra og Baskerland har spesielle skattesystem.

rediger Politikk

José Luis Rodríguez Zapatero, Spanias statsminister.

Spanias statsoverhode er kong Juan Carlos I. Han har sittet siden 1975, og har en seremoniell fuksjon.

Det spanske parlamentet kalles Cortes Generales og har to kamre, Congreso de los Diputados med 350 medlemmer og Senatet med 259 medlemmer. Parlamentet er lovgivende makt og godkjenner regjeringen.

Den spanske regjeringen kalles Consejo de Ministros, og ledes av en «regjeringspresident» (vanligvis omtalt som statsminister). Statsministeren trenger flertall i parlamentet, men utnevnes formelt sett av kongen. Siden 2004 har José Luis Rodríguez Zapatero fra Partido Socialista Obrero Español hatt vervet som statsminister.

rediger Økonomi

Denne seksjonen er en stubb. Du kan bidra med å utvide den.

rediger Energi

Spania har satset sterkt på vannkraft, og har store produksjonsanlegg for vannkraft i fjellområdene. Siden 1960-tallet har det skjedd en overgang i energiforsyningene fra kull til petroleum. Spania produserer cirka 28% av sitt eget forbruk av energi, og importen av råolje har lenge vært en belastning for utenriksøkonomien. Spania importerte 57 millioner tonn naturgass og 14 millioner tonn med olje fra Norge i 1996.

rediger Geografi

Spania ligger i Vest-Europa og omfatter størstedelen av Den iberiske halvøy, i tillegg til to øygrupper (Kanariøyene i Atlanterhavet og Balearene i Middelhavet) og to byer (Ceuta og Melilla) i det nordlige Afrika.

I utstrekning er Spania det fjerde største landet i Europa, etter Russland, Ukraina og Frankrike, og det tredje største i Den Europeiske Union. Landområdet er på 505 955 km².

Spanias fysiske grenser er de følgende: Portugal og Atlanterhavet i vest, Middelhavet i øst, Gibraltarstredet i sør og Pyreneene, sammen med Biscayabukta og Det kantabriske hav, i nord.

rediger Fjell

Teide, på Tenerife, er Spanias høyeste punkt.

Det spanske landområdet rager i gjennomsnitt 660 moh og er dermed det nest høyeste landet i Europa – etter Sveits. De sentrale deler av Spania omfatter mesetaen som ligger mellom 600 og 1200 moh.

rediger Klima

Spania har middelhavsklima.

rediger Eksterne lenker

• Spaniaposten - Nordmenns egen lokalavis i Spania
• SpaniaGuiden.no - Bo reise og jobb i Spania
• Atapuerca
• Hombre de Orce
• Museo Nacional y Centro de Investigación de Altamira

rediger Litteratur

• Arnt Stefansen: Spania. Historien, menneskene og kulturen. Cappelen Damm forlag 2008. ISBN 978 82 04 14310 5
• A. T. FEAR: Prehistoric and Roman Spain i CARR, RAYMOND (red.): Spain- A History. Oxford 2000.

Medlemmer av Den europeiske union

Belgia · Bulgaria · Danmark · Estland · Finland · Frankrike · Hellas · Irland · Italia · Kypros · Latvia · Litauen · Luxembourg · Malta · Nederland · Polen · Portugal · Romania · Slovakia · Slovenia · Spania · Storbritannia · Sverige · Tsjekkia · Tyskland · Ungarn · Østerrike

Eurosonen

Andorra | Belgia | Finland | Frankrike | Hellas | Irland | Italia | Kypros | Luxembourg | Malta | Monaco | Nederland | Portugal | San Marino | Slovakia | Slovenia | Spania | Tyskland | Vatikanstaten | Østerrike

EØS

Belgia | Danmark | Estland | Finland | Frankrike | Hellas | Irland | Island | Italia | Kypros | Latvia | Liechtenstein | Litauen | Luxembourg | Malta | Nederland | Norge | Polen | Portugal | Slovakia | Slovenia | Spania | Storbritannia | Sverige | Tsjekkia | Tyskland | Ungarn | Østerrike

Schengenlandene

Belgia | Danmark | Estland | Finland | Frankrike | Hellas | Island | Italia | Latvia | Litauen | Luxembourg | Malta | Monaco | Nederland | Norge | Polen | Portugal | Slovakia | Slovenia | Spania | Sveits | Sverige | Tsjekkia | Tyskland | Ungarn | Østerrike

Den nordatlantiske traktat-organisasjon (NATO)

Belgia | Bulgaria | Canada | Danmark | Estland | Frankrike | Hellas | Island | Italia | Latvia | Litauen | Luxembourg | Nederland | Norge | Polen | Portugal | Romania | Slovakia | Slovenia | Spania | Storbritannia | Tsjekkia | Tyrkia | Tyskland | Ungarn | USA