Liste over norske byer.html



Se også Liste over norske byer regnet etter grunnleggelse

Oslo er siden 1830-tallet den største byen i Norge, grunnlagt som by av kong Harald Hardråde i 1048, men arkeologiske utgravninger har påvist at det forekom bosetting på stedet fra omkring år 1000, slik man også har påvist tidligere bebyggelse som forløper til andre byer før grunnleggelsene som by, eksempelvis i Bergen og Trondheim. Frem til 1830-tallet var Bergen den største byen i Norge, grunnlagt med navnet Bjørgvin av kong Olav Kyrre i 1070 og hovedstad for Norgesveldet frem til 1314, da Håkon V Magnusson, gjorde Oslo til rikets hovedstad etter Bergen.

For å kalle seg by må en kommune enten ha bystatus fra før eller ha minst 5 000 innbyggere og et bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse^[1] Det er opp til kommunestyret å vedta om kommunen skal ha bystatus (egentlig bynavn), som i dag ikke medfører noen som helst forskjell fra andre kommuner uten bynavn.

rediger Alfabetisk tabelloversikt

Tabellen kan sorteres ved å klikke på pilene øverst i hver kolonne. Det er 96 offisielle byer i Norge og én bergstad (Røros) pr. november 2007.

(*) Tettsteder som definert av SSB^[3]

(**) De delområdene og grunnkretsene som nevnes her kan i tillegg omfatte noe spredt bebyggelse.

rediger Byene i Norge før 1996

Da lovendringene for bystatus trådte i kraft hadde Norge følgende 47 byer:

rediger Byer som er kommet til etter 1996

Etter at lovendringene for bystatus trådte i kraft har følgende 49 tettsteder fått selverklært bystatus:

I tillegg oppgir en del kilder at Stavern fikk bystatus i 1999, men dette er ikke offisielt bekreftet av Larvik kommune eller andre myndigheter. Av de nye byene fra etter 1996 har Brevik, Brønnøysund, Drøbak, Kopervik, Langesund, Levanger, Lillesand, Mo i Rana, Mosjøen, Skudeneshavn, Stathelle, Svelvik, Svolvær og Tvedestrand tidligere hatt bystatus og senere mistet den. De øvrige er helt ferske som byer, og en del av dem har udefinerte bygrenser innenfor kommunene de er en del av.

rediger Bystatus

Før 1952 hadde hadde de forskjellige byene i Norge status som enten ladested, kjøpstad eller bergstad, og hver av disse statusene ga spesifiserte rettigheter og privilegier. De fleste ladestedene var underlagt kjøpsteder som hadde større fullmakter og fler rettigheter en ladestedene, og det var gjerne kjøpstedene som derfor ble regnet som de egentlige byene. En del byer begynte som ladesteder og fikk senere utvidet statusen og rettighetene gjennom oppgradering til status som kjøpstad.

I 1952 ble alle ladesteder og kjøpsteder likestilt og innvilget offisiell bystatus. En del av de mindre byene (som hovedsakelig hadde vært ladesteder) mistet etterhvert bystatusen gjennom kommunesammenslåinger, og noen av disse har etter 1996 benyttet anledningen til å gjenvinne sin tapte bystatus, sammen med en rekke andre tettsteder som tidligere aldri har hatt status hverken som ladested, kjøpstad eller bergstad.

I dag er det 96 byer med offisielt bekreftet bystatus i Norge, men statusen gir ikke lenger noen spesielle juridiske eller administrative konsekvenser som skiller dem fra andre kommuner uten slik status.

I Norge er det to byer som kvalifiserer til den tidligere statusen som bergstad, nemlig Kongsberg og Røros. Kongsberg har offisiell status som by, og dermed er det kun Røros som formelt gjenstår som den eneste bergstaden i Norge.

Blant de 49 nye byene er det 14 som tidligere har hatt bystatus. To av de nye byene utgjør uspesifiserte deler av tettstedet Oslo (Sandvika og Lillestrøm). Seks av de nye byene ligger i kommuner med mer enn en by. Det gjelder Brevik, som er både en egen by og en bydel i byen og kommunen Porsgrunn. Det gjelder Stathelle og Langesund som begge ligger i Bamble kommune og utgjør uspesifiserte deler av tettstedet Porsgrunn/Skien. Og det gjelder Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn som alle ligger i Karmøy kommune, som også omfatter deler av tettstedet Haugesund som har vokst seg utover kommune-og bygrensen.

Noen av de nye byene er vedtatt som byer omfattende hele kommunen de inngår i, mens andre er vedtatt som deler av kommunene de inngår i, og atter andre er vedtatt uten slike spesifikasjoner overhodet. Slik manglende avgrensning forekommer også for en del av de eldre byene fra før 1996, spesielt for kommuner som er resultat av sammenslåing mellom tidligere bykommuner og omliggende landkommuner. Men de fleste av de større byene har formelle og offisielle bydelsinndelinger som definerer byområdet, som da oftest omfatter hele kommunearealet.

rediger Se også

• Bergstad
• Liste over norske byer etter innbyggertall
• Liste over norske byer regnet etter grunnleggelse
• Liste over Norges største tettsteder

rediger Eksterne lenker

• http://www.kommunal-rapport.no/index.db2?id=3725

rediger Referanser

1. ^ Lovdata om «bystatus»
2. ^ Stord er by - kortfatta bakgrunn. Stord kommune (22. mai 2008(2008-05-22 )). Besøkt 19. oktober 2008(2008-10-19 ).
3. ^ SSB om «tettsted»