|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
John Quincy Adams (født 11. juli 1767, død 23. februar 1848) var USAs sjette president. J. Q. Adams var sønn av John Adams, som var USAs andre president. Før han ble president var han ambassadør i Russland og Storbritannia, og utenriksminister under James Monroe. I 1831 ble han valgt inn i representantenes hus i Kongressen, til nå den eneste presidenten som har gjort det etter presidentperioden.
rediger Tidlig karriereAdams var født i Braintree, Massachusetts i en del av byen som etterhvert ble byen Quincy. John Quincy Adams fødested, nå del av Adams National Historical Park, er åpen for publikum slik det nærliggende Abigail Adams Cairn er, som markerer stedet hvor han så slaget om Bunker Hill fra syv år gammel. Som barn tilbrakte Adams mye tid i Europa hvor han fikk sin grunnleggende utdanning ved anerkjente institusjoner som universitetet i Leiden mens han fulgte sin far som var amerikansk utsending i Frankrike (1778-79) og Nederland (1780). Han returnerte til Amerika og tok eksamen ved Harvard College i 1787. Han startet som skrankeadvokat og startet praksis i Boston. George Washington utnevnte ham som utsending til Nederland (1794-96) og Portugal (1796). Hans far utnevnte ham til utsending i Preussen (1797-1801). Mens han var i utlandet giftet han seg med Louisa Catherine Johnson, datteren til en amerikansk handelsmann. Etter dette reiste Adams tilbake til Quincy. Han startet sin politiske karriere i 1802 da han ble valgt til senatet i Massachusetts. Adams lyktes ikke som føderalistenes kandidat til representantenes hus samme år. Han ble valgt til senatet som føderalist og satt der fra 4. mars 1803 til 8. juni 1808, brøt med føderalistene og ble republikaner. Adams var utsending til Russland fra 1809 til 1814, var hovedforhandler i den amerikanske delegasjonen ved Ghent-traktaten i 1814 og utsending i Storbritannia fra 1815 til 1817. Han ble så utenriksminister i regjeringen til president James Monroe fra 1817 til 1825. Han hadde en sentral rolle i overtakelsen av Florida og i å hindre USA fra å bli avhengig av England. Han ble til tider kalt «den ensomme ulv» siden han ofte gikk mot majoriteten. Men ofte valgte likevel Monroe å stole på Adams sine råd. Som utenriksminister fremforhandlet han Adams-Onis-traktaten og hjalp til med å utvikle monroedoktrinen som advarte europeiske nasjoner om å ikke blande seg inn i saker på den vestlige halvkulen. rediger Valget i 1824Adams stilte mot tre andre i presidentvalget i 1824. Ingen hadde majoriteten av valgmannsstemmene. Representantenes hus droppet den med lavest antall stemmer, Henry Clay, som gav sin støtte til Adams. Adams utropte så Clay til utenriksminister, til sinte klager fra Andrew Jackson som beskyldte Adams for korrupte avtaler og sverget at han skulle stille mot ham i 1828. rediger President 1825-1829rediger PolitikkAdams var president fra 4. mars 1825 til 3. mars 1829. I løpet av denne tiden arbeidet han med å utvikle det amerikanske system som bestod av et føderalt system av veier, kanaler, broer, fyrtårn og universiteter. Han og Clay satte sammen et nytt parti, Det nasjonalrepublikanske partiet, men det slo aldri til i statene. Han ble beseiret av Jackson i presidentvalget 1828. De fleste av hans initiativ ble nedstemt i kongressen av tilhengere av Jackson som fremdeles var rasende for valget i 1824. rediger Regjeringen
rediger Utnevnelser til høyesterettAdams utnevnte ingen dommere til høyesteretten. rediger Nye staterIngen nye stater under Adams. rediger Senere livFremfor å pensjonere seg, vant Adams valget som nasjonalistisk republikaner til representantenes hus der han satt fra 1831 til han døde. Han var styreformann i industrikomitéen (i de 22.-26., 28. og 29. kongressene), komitéen for indianske saker (i den 27. kongressen) og utenrikskomitéen (også den 27. kongressen). Han klarte ikke å vinne valget til guvernør i Massachusetts i 1834. Adams representerte i 1841 Amistad-afrikanerne i høyesterett og lyktes i argumentasjonen om at afrikanerne som hadde tatt kontroll over et spansk skip hvor de ble holdt som ulovlige slaver, ikke skulle returneres til Spania, men sendes hjem som frie mennesker. Adams sønn, Charles Francis, hadde også en politisk karriere. Adams døde av hemorrhagisk hjerneslag den 23. februar 1848 i Capitol-bygningen i Washington D.C. rediger Trivia
rediger Referanser
rediger Primære kilder
rediger Eksterne lenker
Washington | J. Adams | Jefferson | Madison | Monroe | J.Q. Adams | Jackson | Van Buren | W. Harrison | Tyler | Polk | Taylor | Fillmore | Pierce | Buchanan | Lincoln | A. Johnson | Grant | Hayes | Garfield | Arthur | Cleveland | B. Harrison | Cleveland | McKinley | T. Roosevelt | Taft | Wilson | Harding | Coolidge | Hoover | F. Roosevelt | Truman | Eisenhower | Kennedy | L. Johnson | Nixon | Ford | Carter | Reagan | G.H.W. Bush | Clinton | G.W. Bush Jefferson | Randolph | Pickering | J. Marshall | Madison | Smith | Monroe | Adams | Clay | Van Buren | Livingston | McLane | Forsyth | Webster | Upshur | Calhoun | Buchanan | Clayton | Webster | Everett | Marcy | Cass | Black | Seward | Washburne | Fish | Evarts | Blaine | Frelinghuysen | Bayard | Blaine | Foster | Gresham | Olney | Sherman | Day | Hay | Root | Bacon | Knox | Bryan | Lansing | Colby | Hughes | Kellogg | Stimson | Hull | Stettinius | Byrnes | G. Marshall | Acheson | Dulles | Herter | Rusk | Rogers | Kissinger | Vance | Muskie | Haig | Shultz | Baker | Eagleburger | Christopher | Albright | Powell | Rice
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| All Right Reserved © 2007, Designed by Stylish Blog. |