Ernst Ludwig Kirchner.html
 
| ca | de | en | es | fr | it | nl | no | pl | pt | ru | ro | fi | sv | tr | vo |


 

Ernst Ludwig Kirchner's signatur

Ernst Ludwig Kirchner (født 6. mai 1880 i Aschaffenburg, død 15. juni 1938i Davos, Sveits), var en tysk ekspresjonistisk maler og en av grunnleggerne av den tyske kunstnergruppen Die Brücke (Broen).


Innhold

rediger Liv og utvikling

Hans kunstneriske utvikling startet allerede før år 1900 med tresnitt. Kirchner studerte arkitektur i Dresden (1901-1905), og fortsatte med å studere billedkunst i München hvor han ble kjent med Art Nouveau og tresnittene til Albrecht Dürer. Maurice de Vlaminck, Albert Marquet og Georges Braque hørte også til kunstnere han kjente verkene til.

Sammen med kunstnerne Erich Heckel og Karl Schmidt-Rottluff, stiftet han gruppen Die Brücke i 1905. Med sterke impulser fra Gauguin, Munch og van Gogh, ble der likhetstrekk med fauvismen i Paris, men uttrykket i de tyske maleriene forsøkte bevisst å uttrykke følelser på en sterkere måte. Inspirasjonen både i kunsten og filosofien var mere inspirert av Nietzsche, noe som ga en parallellitet til de italienske futuristenes tro på at verden var i ferd med å bli ny og bedre.

Autoportrait au modèle (Kunstneren og hans modell) fra 1907 gir eksempel på bruken av rene farger for å gi en skjærende virkning. I tresnittene oppnår han lignende ting ved å bruke grov linjeføring og ujevne konturer. Han er delvis inspirert av tysk primitiv kunst, men forvrenger bevisst for å oppnå det han vil.

Fra 1910 av var han etablert med sitt eget billedspråk, som beskrives som energifylt og unikt for ham. I likhet med Edvard Munch uttrykker bildene noe basalt i menneskesjelen, med bruk av gjenkjennelige (figurative) elementer som er fortegnet i form og farge til stemningen i bildet.

Han flyttet til Berlin i 1911 og ble med på Emil Noldes Neue Sezession og kretsen omkring Der Sturm. Maleriene ble stadig mere kantete og dystre. Fem kvinner på gaten (19139 er ett verk som viser hva det moderne liv kan føre til.

Krigsutbruddet i 1914 førte med seg store forandringer i manges liv. Kirchner ble militær fra september 1914, men endte med nervøst sammenbrudd og fysisk kollaps i 1915. Et selvportrett viser marerittet: Han drømmer om seg selv med amputert hånd (noe som ikke hendte).

Selv om krigsmarerittene fulgte ham gjennom resten av livet, (som periodiske depresjoner), fikk han både oppdrag og ære i mellomkrigstiden. Stilen er mere rolig, noe mere abstrakt. Han hadde separatutstillinger i München, Hamburg og New York.

Nazi-utstillingen av Entartete Kunst og ødeleggelsen av trolig ca.600 av hans arbeider var et kraftig slag å ta. Han ble deprimert og tok livet sitt i Davos, 1938.

Kirchener skrev forøvrig kritikker av egne verker under aliaset (nom de critique), «L. de Marsale».[1]. Hans grafiske produksjon var stor: Dubes Catalogue raisonné inneholder 971 tresnitt, 665 etsinger og 458 litografier.


rediger Œuvres (utvalg)

  • 1907, Autoportrait au modèle, 150 x 100 cm, Hamburger Kunsthalle
  • 1910, Artiste (Marzella)
  • 1910, Fränzi, devant la chaise en bois
  • 1911, Femme au chapeau, Museum Ludwig, Cologne
  • 1911, Cycliste
  • 1913, Femme devant le miroir
  • 1913, Scène de Rue à Berlin
  • 1914, Potsdamer Platz, Neue Nationalgalerie Berlin
  • 1915, La Tour rouge dans le Hall, Museum Folkwang, Essen, Le peintre comme soldat
  • 1919, Paysage de lune d'hiver,
  • 1920, Vaches dans la forêt
  • 1923, Homme (Statue en bois)
  • 1923, Printemps Noir
  • 1925, Une communauté d'artistes


rediger Fotnoter

  1. ^ Peter Selz, German Expressionist Painting, Berkeley: University of California Press, 1957, p. 68

rediger Referanser

rediger Eksterne lenker

Wikiquote Wikiquote: Ernst Ludwig Kirchner – sitater


All Right Reserved © 2007, Designed by Stylish Blog.