Brekkavier.html



Brekkavier, også kalt islandsk vier og islandsk selje (islandsk: Brekkuvíðir), er en busk med stive blad med få tenner. Bladene er fine, blanke og høygrønne på oversiden, undersiden er blekt blågrønn. Den kan bli opptil en meter høy og formerer seg lett ved stiklinger. Busken har tendens til å bli lusete og er utsatt for sopp, særlig på sør-Island.

rediger Utbredelse

Busken kommer fra Island, der den først ble funnet i begynnelsen av det 19. århundret. Brekkavier er en underart av grønnvier (Salix phylicifolia), som tåler salt svært godt. Tidligere blei den ansett som en hybrid mellom grønnvier og sølvvier (Salix glauca ). Den kan med fordel nyttes som hagebusk, hekk-plante og leplante i hager langs kysten der vegetasjonen er utsatt for saltdrev. Planten kan vokse på fuktige steder og er vanlig i Nord-Norge. I Sør-Norge er den mer vanlig i fjellet.

Det har vært drevet forsøk med brekkavier på de ytterste øyene i Bulandet (Askvoll kommune) om hvor godt den tåler slikt saltdrev. I dag, flere år senere, er den etablert i dette øysamfunnet som blant annet hekkplante.

Brekkevier blir blant annet dyrket fram på planteskolen i Valevåg, Sunnhordland og Draglands planteskole utenfor Harstad.

rediger Surtsey

Brekkavier var den første busken som etablerte seg på Surtsey. Det skjedde i 1998, 35 år etter at øya steg opp av havet.