Bibliotheca Alexandrina.html

 
ca de en es fr it nl no pl pt ru ro fi sv tr vo


 

Inskripsjon angående Tiberius Claudius Balbilus av Rome (død 56 e.Kr.) som bekrefter at Biblioteket i Alexandria eksisterte i en form i det første århundret e.Kr.

Det kongelige biblioteket i Alexandria skal ha vært det største biblioteket i verden, til det ettersigende ble ødelagt av Theodosius I rundt år 391 e.Kr., eller kanskje senere.

Biblioteket ble grunnlagt antagelig på begynnelsen av 200-tallet f.Kr. i løpet av det egyptiske regimet til farao Ptolemaios II. Biblioteket ble antagelig bygd etter at hans far hadde reist det som ble den første delen av et bibliotekskompleks, Musenes tempel, Mouseion (Μουσείον) som ble et sted for musikk og poesi, en filosofisk skole og et bibliotek som Platons filosofiskole, foruten også et galleri for hellige skrifter [1]. Det latinske ordet for museum, og vårt, er avledet fra dette.

Det har blitt fastslått at Biblioteket ble ødelagt eller deler av samlingen ble ødelagt av brann et antall ganger. Biblioteksbranner var vanlig, og erstatning av håndskrevne manuskripter var svært vanskelig, kostbart og tidkrevende. Selv i dag er detaljene om ødeleggelsen eller ødeleggelsene en kilde til debatt hos forskere.

I 2003 ble det på nytt åpnet et bibliotek i Alexandria, tegnet av det norske arkitektfirmaet Snøhetta, i håp om at det skal kunne leve opp til sin forgjengers ære.

Innhold

rediger Historie

Antatt tegning av interiøret av oldtidens bibliotek i Alexandria.

rediger Grunnleggelsen

Biblioteket i Alexandria ble grunnlagt av Ptolemaios I Soter, men først realisert og ferdigstilt av Ptolemaios II Filadelfos. Biblioteket skal ha vært en del av Serapeion-tempelet som ble bygd av far til Filadelfos, og bestått av tre ulike bygg i den nordvestre delen av byen.

rediger Bibliotekarene

På den tiden var biblioteker svært viktige for utforsking av tekster, fordi samme tekst fantes ofte i forskjellige versjoner, antall og kvalitet. Bibliotekets redaktører kopierte, redigerte og korrekturleste.

Bibliotekets redaktører er særlig kjent for sitt arbeid med tekstene om Homer. De mest kjente redaktørene hadde også oftest tittelen hovedbibliotekar. Flere av bibliotekarene var kjente vitenskapsmenn med ulik faglig bakgrunn.

Noen av de mest kjente bibliotekarene er:

rediger Samlingen

Bibliotekets samling ble berømt i sin samtid, og ble legendarisk i ettertid. Likevel er det ikke mulig å fastslå hvor omfattende den var på noe gitt tidspunkt. Man har likevel anslått disse tallene:

Samlingen besto av skriftruller i papyrus, og etter hvert pergament. Det eksisterer i dag ingen katalog over den tapte samlingen, så det er ikke mulig å med sikkerhet si hvor stor eller hvor variert samlingen var. For eksempel er det nok sannsynlig at selv om biblioteket hadde tusener av skriftruller, så var mange av disse kopier eller andre versjoner av samme tekst.

rediger Ødeleggelsen

Det er ingen som med sikkerhet kan slå fast hvordan biblioteket ble ødelagt, og i dag er det i hovedsak tre teorier som går igjen, alle basert på det som finnes av historisk fakta om episoden:

Den mest kjente teorien er kanskje den som sier at biblioteket ble ødelagt av Julius Cæsar i år 47 f.Kr da han satte fyr på 4 skip som han sendte inn i Alexandrias havn for at de ikke skulle falle i egypternes hender. Brannen skal så ha spredt seg fra disse skipene over til bygninger langs havna og videre til et av byggene hvor brorparten av rullene var oppbevart. Det finnes nedtegninger som sier at dette bygget ikke var en del av biblioteket, men heller en lagerbygning hvor rullene var oppbevart i det de ble klargjort for forsendelse til Roma. Uansett vitner fraværet om opplysninger og historier om at det store biblioteket i Alexandria skulle ha blitt ødelagt av Cæsar om at dette ikke skjedde. Brannen kan ha ødelagt flere hundretusen av rullene, og dette ville selvsagt i stor grad ha bidratt til ødeleggelsen, men brannen alene kan ikke ha utslettet biblioteket.

Theodosius I som fra år 379 var hersker over den østlige delen av Romerriket, og kjent for å ha beordret alle hedenske templer stengt, sies å ha brent alle bibliotekets ruller som ble oppbevart i bibliotekets bygg nærmest Serapeion tempelet i det han gjorde det om til en kirke.

Atter en teori skal ha det til at det var kalifen Omar som ødela de siste restene av biblioteket da han i år 640 inntok byen. Han skal ha blitt spurt hva man skulle gjøre med biblioteket, hvortil han svarte at de bøkene som stred mot Koranen, skulle ødelegges, og de som ikke motsa Koranen, var overflødige og derfor også burde ødelegges. Følgelig ble skriftrullene stappet inn i fyrkjeler som varmet opp badevannet, og seks århundrers oppsamlet kunnskap gikk tapt. [2]

Sannheten er nok den at det var en serie hendelser og ikke en enkeltstående handling som førte til biblioteket i Alexandrias undergang. Det tragiske tapet av dette store biblioteket dreier seg ikke så mye om hvem som ødela det, eller usikkerheten om dets historie, som det faktum at så mange oldtidsverk er tapt for alltid.

rediger Det moderne biblioteket i Alexandria

Dagens bibliotek fra utsiden
Biblioteket fra innsiden

Selv om Alexandria lenge hadde hatt et universitetsbibliotek, så var det ikke like berømt som det gamle. Helt fra 1960-årene har man derfor ønsket seg et nytt studiesenter med bibliotek. I 1990-årene begynte man å bygge, i nærheten av stedet hvor det berømte biblioteket lå, og i 2003 åpnet man det nye og svært moderne biblioteket.

Dette var mulig takket være donasjoner fra andre store biblioteks samlinger, både fra Amerika og Europa. Det nye biblioteket mottok også støtte fra blant annet UNESCO, og mottok økonomisk støtte og gamle manuskripter fra den arabiske verden, som også ønsket å få på plass et seriøst internasjonalt studiesenter i Midtøsten.

Det norske arkitektfirmaet Snøhetta har tegnet det nye biblioteket i Alexandria.

Wikimania 2008 ble holdt i biblioteket.

rediger Referanser

  1. ^ Bokmerke Μουσείον hos Liddell & Scott
  2. ^ Simon Singh: "Fermat's last theorem", forlaget Fourth Estate, London 2002.

rediger Eksterne lenker

All Right Reserved © 2007, Designed by Stylish Blog.