Bergen.html

 
ca de en es fr it nl no pl pt ru ro fi sv tr vo


 

Koordinater: 60°23′33″ N 005°19′24″ Ø

«Bergen» har flere betydninger.
Bergen
Våpen Kart
Basisdata
Adm. senter Bergen
Status Kommune
Land Norge
Fylke Hordaland
Karakteristikker
Areal 465 km²
Befolkning 249 527[a]
K.nummer 1201
Målform nøytral[1]
Internettside Internettside
Politikk
Ordfører Gunnar Bakke (Frp) (2007)
Byrådsleder Monica Mæland(H) (2003)
Regjeringspartier H, KrF og Frp
Befolkningsutvikling 1951–2008[b]
Bergen

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. juli 2008)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Bergen er en by og en kommune i Hordaland fylke, og regnes ofte som landsdelen Vestlandets hovedstad.

Bergen er den nest største byen i Norge med 250 985 innbyggere (1. oktober 2008),[2] mens tettstedet Bergen har 223 593 innbyggere (1. januar 2008).[3]

Byen ligger ved kysten og er omgitt av «De syv fjell». I byvåpenet, som regnes som Norges eldste, fremstår de syv fjell stilistisk som byens fundament.

Bergen ble grunnlagt av kong Olav Kyrre i 1070 med navnet Bjørgvin, som betyr «den grønne engen mellom fjellene». Bergen var hovedstaden for Norgesveldet til 1314, Nordens største by omkring 1600, og Norges største by til 1834. Bryggen i Bergen er en UNESCO-listet del av verdens kulturarv, og minner om byens historiske tilknytning til Hansaforbundet.

Bergen er administrasjonsby for blant annet Hordaland fylke, Gulating lagdømme og Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke. Bergens bysang heter «Udsigter fra Ulriken».

Bergen Havn omtalte seg i 2002 som Europas tredje største havn etter Rotterdam og Antwerpen målt i godsmengde,[4] og står for mer enn 50% av den totale godstrafikken i norske havner. Havnen er også Europas femte største havn for anløp av cruiseskip. For 2009 er det pr. 1. oktober 2008 påmeldt 269 anløp med til sammen over 336.000 passasjerer.[5]

Innhold

rediger Historikk

Utsikt over Bergen i 1890-årene.
Scholeusstikket fra 1580 er et av de eldste bildene fra Bergen

En av Norges eldste kongsgårder fra vikingtiden, Alrekstaðir, lå ved det som senere skulle bli byen Bergen. Herfra styrte konger som Harald Hårfagre, Håkon den gode og Olav Kyrre landet i lange perioder.

Bergen (Bjørgvin) ble grunnlagt av Olav Kyrre i 1070 og overtok for Trondheim (Nidaros) som hovedstad for Norgesveldet frem til 1314 da denne funksjonen ble flyttet til Oslo. Byen var like fullt Norges største by til ut på 1830-tallet, og beholdt posisjonen som landets viktigste handelssentrum og internasjonale by til nyere tid.

Fra 1300-tallet til ca. 1750 var byen en del av Hansaforbundet og dets handelsnettverk som omfattet hele det nordlige Europa, noe som Bryggen i Bergen minner om. Bergen var både eksporthavn og administrasjonsby for Vestlandet og Nord-Norge i mange hundre år. Nordlandshandelen var et viktig næringsgrunnlag for byens kjøpmenn.

rediger Kommunen

Vågen i Bergen, med Statsraad Lehmkuhl, Bryggen og Fisketorget, og med Fløyen og Ulriken i bakgrunnen

Bergen ligger på Bergenshalvøyen i Midthordland, som sammen med Nordhordland utgjør regionen Bergen og omland. Kommunen har sjøgrenser mot Austevoll, Sund, Fjell, Askøy, Meland, Lindås og Osterøy, og landgrenser mot Vaksdal, Samnanger og Os.

Bergen var et eget amt fra 1831 og fylke fra 1919 til 1972, da kommunen ble utvidet med nabokommunene Arna, Fana, Laksevåg og Åsane og innlemmet i Hordaland fylke. Årstad kommune ble innlemmet i Bergen allerede i 1915, Gyldenpris avstått fra Laksevåg i 1921, og Fyllingsdalen fra Fana i 1955.

Bergen kommune utgjør rettsområdet for Bergen tingrett under Gulating lagdømme, og omfatter Arna og Åsane prosti, Bergen domprosti, Fana prosti og Laksevåg prosti under Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke.

Bergen har to rådhus, det eldste er fra 1500-tallet. Bystyremøtene holdes fortsatt i den samme salen som de har vært holdt i siden 1561.

Bergen kommune deltar internasjonalt i Hansabysamarbeidet Union of Baltic Cities og i Organization of World Heritage Cities, og lokalt i Regionrådet Bergen og Omland, som er Norges største i folketall.

Fana kirke og kulturlandskapet rundt ble i forbindelse med millennieskiftet valgt til Bergen kommunes tusenårssted. Kommunen har restaurert kirkebygningen fra 1153, og har i samarbeid med 200 frivillige entusiaster i Kulturparkens Venner bygget et amfiteater og anlagt en kulturpark på stedet.

Bergen kommune deler årlig ut fire kunstner- og kulturpriser: Kunstnerprisen på 100 000 kroner tildeles kunstnere som har gjort en fremragende innsats for Bergens kulturliv, særlig innenfor "nyskapende" kunst. Kulturprisen på 40 000 kroner tildeles en person eller gruppe som har virket til et vesentlig løft for kulturlivet i Bergen. Kulturprisen for kulturvern på 40 000 kroner tildeles en person eller gruppe som har gjort en betydelig innsats for kulturvern i Bergen. Talentprisen på 15 000 kroner tildeles en ung person eller gruppe i starten på en kunstnerisk karriære som har vist usedvanlig potensial innenfor sitt område.

rediger Bydeler

Kart over bydelene i Bergen
Gamlehaugen, statsminister og skipsreder Christian Michelsens hjem, er kongefamiliens offisielle bolig i Bergen, og ligger i Fana bydel.
Foto: Andreas Sandberg


Bergens bydeler, folkemengde pr. 1. januar 2008.[6]
Arna 12 231
Bergenhus 35 967
Fana 36 336
Fyllingsdalen 28 285
Laksevåg 36 651
Ytrebygda 24 044
Årstad 35 406
Åsane 38 487
Totalt 247 746

Bydelen Bergenhus regnes som Bergens sentrum.

rediger Tettsteder

Bergen: Tettsteder (SSB)
Se også Bergen og omland.

Ifølge SSB ligger det ni tettsteder innenfor kommunens grenser - tettstedets folketall 1.1.2008:[7]

  • Bergen tettsted - 223 593. Ligger i bydelene Bergenhus, Fana, Fyllingsdalen, Laksevåg, Ytrebygda, Årstad og Åsane.
  • Indre Arna - 6 198. Ligger i bydelen Arna.
  • Fanahammeren - 3 647. Ligger i bydelen Fana.
  • Ytre Arna - 2 513. Ligger i bydelen Arna.
  • Hylkje - 2 137. Ligger i bydelen Åsane.
  • Espeland - 1 937. Ligger i bydelen Arna.
  • Nordvik - 429. Ligger i bydelen Fana (383) og Os kommune (46).
  • Krokeide - 352. Ligger i bydelen Fana.
  • Flesland - 341 Ligger i bydelen Fana.

Største forsteder utenfor kommunens grenser - tettstedets folketall 1.1.2008:

  • Over Askøybroen, i Askøy kommune: Askøy tettsted - 18 054.
  • Over Sotrabroen, i Fjell kommune: Straume - 9 391, Ågotnes - 1 426, Knappskog - 1 120.
  • På Bergenshalvøyen, i Os kommune: Osøyro - 8 491, Hagavik - 1 653, Søfteland - 1 341.
  • Over Nordhordlandsbroen, i Lindås kommune: Knarvik - 4 760.
  • Over Nordhordlandsbroen, i Meland kommune: Frekhaug - 1 649.


rediger Klima

Bergen har et mildt og fuktig kystklima preget av forholdsvis små temperaturendringer gjennom året. I perioden fra 1991 til 2005 var middeltemperaturen i januar 2,8 ° C og i juli 15,1 ° C. Bergen har den høyeste årsmiddeltemperaturen i Norge. På grunn av beliggenheten mellom kysten og byfjellene har Bergen i gjennomsnitt 213 døgn med registrert nedbør årlig, hvilket kvalifiserer til en 22. plass blant 357 undersøkte europeiske storbyer. [8] 21. januar 2007 ble det satt ny rekord da det hadde vært registrert nedbør i 84 påfølgende døgn. Den gamle rekorden fra 1975 var på 59 døgn.[9] Gjennomsnittlig årlig nedbørsmengde er 2 250 mm. Til sammenligning er Brekke våtest i Norge med 3 575 mm.

rediger De syv fjell

Utsikt fra Fløyen over Bergen sentrum. I bakgrunnen ses Damsgårdsfjellet og Lyderhorn, og til høyre ligger Askøy.

Byfjellene i Bergen er mange, men benevnelsen «De syv fjell» omfatter følgende:[10]

Bergen Turlag arrangerer årlig en 7-fjellstur for dem som vil bestige alle de syv fjellene, og samtidig en kortere 4-fjellstur for dem som nøyer seg med Ulriken, Rundemanen, Fløyfjellet og Sandviksfjellet.

Berggrunnen består av kaledonske skyvedekker med prekambriske bergarter og enkelte skyvedekker med kambrosilurske grønnsteiner. Øygarden i vest består av gamle prekambriske gneiser.[11]

rediger Byvåpen

Bergens byvåpen er basert på byens gamle segl, regnet som Norges eldste og nevnt første gang i 1293. Byseglet hadde to sider, den ene med en borg stående på syv fjell, omkranset av innskriften «DANT BERGEIS DIGNUM MONS VRBS NAVIS MARE», og den andre med et vikingskip omkranset av innskriften «SIGILLVM COMMVNITATIS DE CIVITATE BERGENSI». Fra midten av 1300-tallet ble et segl som kun viste borgen på de syv fjellene tatt i bruk.

Det nåværende byvåpenet kombinerer de to sidene fra det eldste seglet, og er sirkelrundt med rød bunn og gullramme. I rammen står innskriften «SIGILLVM COMMVNITATIS DE CIVITATE BERGENSI» fra det gamle seglet, og inne i sirkelskiven er det en tretårnet borg i sølv som står på syv fjell i gull.

rediger Politikk

Det gamle rådhuset hvor bystyret fortsatt har sine møter. Bygningen ble gradvis tatt ibruk som rådhus i 1561-68, brannskadet i 1588, 1623, 1640 og 1702
Ordfører Gunnar Bakke under Nordnæs Bataillons 150-års jubileum 03.05.2008
Foto: Nina Aldin Thune

Utdypende artikkel: Politikk i Bergen. Se også: Liste over ordførere i Bergen

Bergen bystyre er kommunens øverste organ og fører tilsyn og kontroll med alt kommunen er involvert i. Bystyret består av 67 folkevalgte politikere fra tre store og seks mindre partier (se tabell). Gunnar Bakke (Frp) er ordfører i Bergen og leder bystyrets møter, og Trude Drevland (H) er varaordfører. Syv av bystyrets representanter er kommunalråder (heltidspolitikere). Disse er ledere eller nestledere for bystyrets forskjellige komitéer.

Flertallet i bystyret velger en byregjering (et byråd) som har den utøvende politiske makten i kommunen. Byrådet er ansvarlig overfor bystyret og avhengig av å ha bystyrets tillit, på samme måte som den nasjonale regjeringen er det overfor stortinget. Bergen styres i perioden 2007-2011 av et flertallsbyråd utgått av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti med til sammen syv byråder. Monica Mæland (H) er byrådsleder.

Lille Lungegårdsvann, Bergen Rådhus er helt til venstre.
Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
byrådet
% ± totalt ± totalt ±
Høyre 26,3 -1,1 30 929 618 18 Monica Mæland
Henning Warloe
Cristine Meyer
Arbeiderpartiet 23,9 1,0 28 126 2 717 16 1
Fremskrittspartiet 20,2 3,0 23 819 4 698 14 2 Øystein Christoffersen
Liv Røssland
Sosialistisk Venstreparti 7,1 -4,5 8 330 -4 436 5 -3
Kristelig Folkeparti 6,3 0,2 7 384 681 4 Lisbeth Iversen
Tomas Moltu
Venstre 5,8 3,1 6 766 3 791 4 2
Rød valgallianse 4,5 -1,4 5 237 -1 219 3 -1
Senterpartiet 2,8 1,2 3 284 1 495 2 1
Pensjonistpartiet 1,2 -2,9 1 437 -3 093 1 -2
Andre 2,0 1,5 2 315 1 690 - -
Valgdeltakelse/Total 62,1% 117 627 67 7
Ordfører: Gunnar Bakke (Frp) Varaordfører: Trude Drevland (H)

rediger Etater og institusjoner

Grieghallen
Foto: Nina Aldin Thune

Bergen er sete for Gulating lagmannsrett, Bergen tingrett, Nordhordland tingrett, Hordaland politidistrikt og Kriminalomsorgens region vest. Byen er også sete for fylkesadministrasjonen i Hordaland, Helse Bergen, Apotekene vest og Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke.

Fiskeridirektoratet, Konkurransetilsynet, Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste NSD, Skipsregistrene NIS/NOR og TV2 ligger i Bergen.

Bergen er residensby for Sjøkrigsskolen og Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern. Byen har gamle festningsanlegg som Bergenhus, Fredriksberg, Kvarven og Sverresborg.

Universitetet i Bergen ble etablert i 1946 og har i dag rundt 17 000 studenter og 3 000 ansatte. Av andre større institusjoner for høyere utdanning finnes Høgskolen i Bergen, Norges Handelshøyskole, Kunsthøgskolen i Bergen og Handelshøyskolen BI.

Byen har forskningsinstitutter som Chr. Michelsens Institutt CMI, Havforskningsinstituttet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning NIFES, Høyteknologisenteret i Bergen og Rokkansenteret.

Raftostiftelsen er en uavhengig stiftelse etablert i 1986 som arbeider for å promotere de tre fundamentale menneskerettighetene intellektuell, politisk og økonomisk frihet. Stiftelsen deler årlig ut Thorolf Raftos minnespris for menneskerettighetsarbeid, kjent som Raftoprisen.

Haukeland Universitetssykehus i Bergen er landets største sykehus målt i antall pasienter, og bedriver utstrakt forskning og undervisning i tillegg til pasientbehandling. Sykehuset har i tillegg både nasjonale og regionale kompetansesentre og spesialfunksjoner.

Stiftelsen Bergensklinikkene er den største uavhengige og livssynsnøytale institusjon for behandling, kompetanseutvikling og forskning innen rusfeltet i Norge

Den Nationale Scene i Bergen er Norges eldste teater (1850), og har status som ett av Norges tre nasjonale teatre. Både Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Nordahl Grieg har vært virksomme ved teateret. En annen viktig kulturinstitusjon i byen er Grieghallen. De årlige Festspillene i Bergen er en begivenhet av internasjonalt format, og er den største musikk- og teaterfestivalen i Norden.

Bergen Filharmoniske Orkester (BFO) er et av Norges to nasjonalorkestre, og et av verdens eldste orkestre, etablert i 1765. Bergen Domkantori, stiftet i 1971 av domkantor Magnar Mangersnes, er ett av Norges ledende kor og har vunnet stor anerkjennelse i Norge og utlandet. Griegakademiet gir utdanning innefor klassisk musikk. Opera Bergen er en selvstendig ideell organisasjon som arbeider for at Opera skal få en permanent base i Bergen, og har siden 1981 produsert 83 operaer. Stiftelsen Den Nye Opera (DNO) ble etablert i 2005 som regional opera for Vestlandet, og har som formål å produsere musikkteater på høyt kunstnerisk nivå som skal dekke hele det epokemessige spekteret innenfor opera med oppsetninger av alle størrelser, og dessuten gi et musikkpedagogisk tilbud tilrettelagt for barn og ungdom.

Bergen Museum ble grunnlagt i 1825 med stortingspresident Wilhelm Frimann Koren Christie som en av grunnleggerne. Det er i dag landsdelsmuseum på Vestlandet og bedriver omfattende flerfaglig forskning og formidling som en integrert del av byens universitet. Museet inneholder betydelige kulturhistoriske og naturhistoriske samlinger, samt Det norske arboretet og Botanisk hage.

Bergen Kunstforening er Norges eldste kunstforening, stiftet i 1838 av maleren J.C. Dahl. Foreningen eier kunstgalleriet Bergen Kunsthall, som er et av Norges største visningssteder for samtidskunst, og en markant aktør i formidling og produksjon av nasjonal og internasjonal samtidskunst.

Kunstmuseene i Bergen er en sammenslutning av Bergen kunstmuseum, som er et av Nordens største kunstmuseer, med kunst fra 1400-tallet til vår tid, Vestlandske kunstindustrimuseum, som viser kunsthåndtverk gjennom 500 år samt en unik samling med kinesisk kunst, og tre museer tilknyttet komponisthjemmene Edvard Grieg Museum Troldhaugen, Siljustøl Museum (Harald Sæverud) og Museet Lysøen (Ole Bull). Det holdes også konserter i de tre sistnevnte museene.

Bymuseet i Bergen er en sammenslutning av en rekke kulturminner og kulturhistoriske museer i Bergen, som omfatter Alvøen hovedbygning, Bergen Skolemuseum, Bryggens museum, Damsgård hovedgård, Gamle Bergen museum, Hordamuseet, Håkonshallen, Lepramuseet og Rosenkrantztårnet.

Hanseatisk museum ligger i en av de best bevarte bygningene på Bryggen fra hanseatertiden, og viser en autentisk handelsstue med blant annet kjøpmannens kontor, soveplasser for drengene og gjestestue, og en rekke originale gjenstander som er samlet inn fra de forskjellige hanseatiske handelsgårdene på Bryggen, klassifisert som en unik del av verdens kulturarv av UNESCO.

Akvariet i Bergen ble åpnet i 1960 og var da Nord-Europas største og mest moderne akvarium. Akvariet viser et representativt utvalg av norsk marin fauna, samt seler, pingviner, karpefisk, krokodiller, slanger, skilpadder og andre eksotiske dyr. Bergens Sjøfartsmuseum har en omfattende samling med gjenstander og modeller som dekker hele sjøfartshistorien, fra de eldste tider til i dag. Norges Fiskerimuseum er et spesialmuseum som dekker alle aspekter ved utnyttelsen av fiskeriresursene i havet gjennom tidene.

Buekorpsene har lange stolte tradisjoner i bybildet, og mange av byens hjerter banker i medgang og motgang for Sportsklubben Brann.

Torget i Bergen sett fra Vågen med fisketorget innerst.


rediger Samfunn

rediger Buss og kollektivtransport

Tide-profilert buss.
Linje 2 sentrum.
HSDs M/S «Draupner» på Vågen i Bergen.

rediger Busser

Det er god kollektivtrafikk i Bergen, men på mindre steder kan det være dårlig. Busselskapet heter Tide som kjører i Bergen og Os kommuner. Selskapet ble slått sammen av Gaia og HSD. På ekstraordinær generalforsamling i HSD 29. juni 2006 ble det et stort flertall for fusjon, men samme dag ble det på ekstraordinær generalforsamling i Gaia Trafikk AS, med stemmene til blant annet Bergen og Os kommuner vedtatt å utsette fusjonen av de to selskapene inntil videre. Utsettelsen var begrunnet i at det dagen før var kommet inn et indikativt tilbud på Gaia Trafikk fra transportgiganten Arriva på ca. 400 millioner kroner. Bergen kommunes representant stemte for utsettelse for å få bedre tid til å evaluere konsekvensene av dette tilbudet. Uken etterpå bestemte styret i Gaia Trafikk seg for å kalle inn til ny ekstraordinær generalforsamling 17. juli. I mellomtiden hadde opposisjonen i Bergen bystyre inngått en avtale med Bergen byråd som sikret at Bergen kommune ville stemme for fusjonen på den ekstraordinære forsamlingen i Gaia Trafikk.

Historien til Gaia Trafikk går helt tilbake til oppstarten av Nesttun - Osbanen i 1894. Høye anleggskostnader og svakere drift enn forventet resulterte imidlertid i store økonomiske problemer, og etter sju magre år ga jernbanedriften stort sett tilfredsstillende økonomiske resultat i perioden fra 1902 til 1924. Trafikken på banen ble imidlertid redusert år for år, og i 1935 kjørte toget sin siste tur.

Nesttun-Osbanen rutebiler fortsatte med bussdrift når jernbanen ble nedlagt. Gaia sin historie fortsatte med det private Aktieselskapet Bergens Elektriske Sporvei, som den 24. juni 1897 foretok sin første prøvetur med sporvogner i Bergen. Selskapet ble til etter initiativ fra tollskriver John Teodor Lund, overingeniør Nils Henrik Bruun og generalkonsul Louis Samson. Det var også disse som satt i det første styret i selskapet, sammen med representanter fra det tyske Union Elektricitaets-Gesellschaft (UEG) som var majoritetsaksjonær. Sporveien forble på private hender frem til 1917 da kommunen overtok driften og skiftet navn på selskapet til Bergen Sporvei. På det tidspunkt var den samlede trafikklengde 10,4 kilometer og ble betjent av 51 sporvogner.

Etter denne store sammenslutningen hadde HSD Bilane ca. 150 busser og fraktet ca. 1,5 Mill. passasjerer og ble med dette det største billaget i Norge på den tiden. Ved årtusenskiftet fortsatte HSD Buss med en del store oppkjøp og overtok i løpet av en 5-årsperiode fra 1998 til 2003 Bergen-Hardanger-Voss Billag A/S (BHV), Vest Trafikk A/S, bussvirksomheten til Bergen-Nordhordland Rutelag A/S (BNR) og Haugaland Billag A/S. Med dette ble HSD Buss igjen et av de største privateide busselskapene i Norge og i 2003 fraktet HSD Buss ca. 15 Mill. passasjerer med 630 busser.

I 2005 hadde HSD Buss rutedrift i hele Hordaland samt Haugalandet (Nord-Rogaland). I tillegg deltok HSD Buss i en rekke ekspressbussruter, og hadde en stor turbilvirksomhet. Styrene i HSD og Gaia Trafikk godkjente i 2006 en fusjon mellom selskapene. Etter positivt vedtak i begge selskap ble fusjonen vedtatt 17. juli 2006 og det nye selskapet fikk navnet Tide. Det nye selskapet ble opprettet 3. november 2006.

Danmarksplass, sett fra nord.

rediger Bybanen

Utdypende artikkel: Bybanen i Bergen

Bybanen i Bergen ble vedtatt i 2000, og første delstrekning, fra sentrum til Nesttun, ventes å stå ferdig for passasjertrafikk i 2010. Utbyggingen startet i januar 2008. En bybane har egen trasé, mens en trikk deler trasé med andre. Bybanen i Bergen vil i all hovedsak ha egen trasé, noe som muliggjør hurtigkjørende og store sporvogner. Togsettene til Bybanen i Bergen er 32 meter lange og har plass til 220 personer. Foreløpig er det den første bybanen i Norge.

Bybanen fra Bergen sentrum frem mot Bergen lufthavn Flesland er planlagt i tre byggetrinn. Det første fra Bergen til Nesttun, det andre fra Nesttun til Rådalen/ Lagunen Storsenter, det tredje fra Lagunen til flyplassen. Så langt er byggetrinn 1 under konstruksjon. Planer og skisser for videre utbygging er imidlertid planlagt, byggetrinn to skal starte opp i 2010.

rediger Trikken

Utdypende artikkel: Trikken i Bergen

Trikken i Bergen besto på sitt meste av fire linjer som alle gikk gjennom sentrum. Kun én av linjene, linje 1 fra Sandviken til Minde kan sies å ha vært en gjennomgående linje. De første linjene ble åpnet i 1897 og den siste linjen ble lagt ned i 1965. Det var Bergens Elektrisk Sporvei som var operatøren og eieren til trikken. Den hadde 4 linjer på det meste, og ble nedlagt i 1965, for godt. Opprinnelig hadde ikke linjene nummer, men ulik farge på frontlykten. Linjenummer ble først tatt i bruk i 1923, og linjen mellom Sukkerhusbryggen og Bradbenken hadde derfor aldri noe linjenummer. I 1928 ble den første bussruten opprettet i Bergen, og i 1939 hadde byen seks busslinjer, hvorav flere gikk til dels parallelt med trikkelinjer. Allerede i mellomkrigstiden ble det tatt til orde for å legge ned trikken og erstatte dem med buss.

rediger Jernbane

Jernbane har Bergen hatt veldig lenge. Den nye stasjonen, Bergen stasjon ble åpnet i 1913 som utgangspunkt for Bergensbanen. Den erstattet den tidligere jernbanestasjonen i Bergen, som var tegnet og bygget for Vossebanen. Stasjonen ble tegnet av Jens Zetlitz Monrad Kielland, etter at en arkitektkonkurranse ble utlyst i 1900. Bergensbanen har en lengde på 526,64 km.

Allerede i 1870 ble det lagt frem et forslag om å anlegge en jernbane mellom Bergen og Oslo. Men en avgjørelse kom ikke før i 1894, etter en lengre diskusjon om hvilken rute jernbanelinjen skulle ha. Særlig i Sogn var støtten for en fjordlinje sterk. Sogningene ønsket jernbane over Hemsedalsfjellet eller over Filefjell til Lærdal, eller en jernbanelinje ned Aurlandsdalen til Aurland. Også en linje langs Hardangerfjorden var diskutert.

Men til slutt var det høyfjellsruten som vant fram. Fridtjof Nansens erfaringer om geografien fra sin skitur over fjellet i 1884 var delaktig i fastleggingen av ruten. Først ble bare den første biten mellom Voss og Taugevatn godkjent av Stortinget, men i 1898 ble resten av linjen også godkjent.

Fra Nesttun i Fana gikk Osbanen, en smalsporet jernbane som gikk mellom Nesttun og Osøyro. Banen ble åpnet 1. juli 1894 og nedlagt 2. september 1935 som første jernbanestrekning i Norge.

rediger Luftfart

Bergen lufthavn, Flesland er Bergens flyplass, ligger to mil sør for Bergen sentrum og har vært i tjeneste siden 1955. Den betjener mesteparten av Hordaland fylke, i tillegg fungerer den som vestre nav for regionale flyvninger i Sogn og Fjordane. Flyplassen er eid og drevet av Avinor.

Flesland er Norges nest største flyplass, og hadde 88 929 sivile flybevegelser og 4 852 740 passasjerer i 2007. Syv flyselskaper tilbyr innenriksflyvninger til 25 destinasjoner mens åtte flyselskaper tilbyr 19 internasjonale destinasjoner, inkludert daglige avganger til Aberdeen, Amsterdam, København, London og Riga. Noe av innenlandstrafikken kommer fra Fleslands rolle som regionalt nav for Sogn og Fjordane, med mange flyvninger med Dash 8-fly operert av Widerøe og Danish Air Transport. Den gamle terminalen er konvertert til helikopterterminal, som hovedsakelig betjener oljeplattformer i Nordsjøen.

Den viktigste destinasjonen er Oslo som har 25 daglige ruteforbindelser t/r med Boeing 737-fly. Det er Europas 4:e mest trafikerte linje etter antal avganger.

Bergen har også andre mindre flyplasser, men ingen andre betjener rutefly.

Den nåværende terminalen, som åpnet i 1988, er tegnet av den lokale arkitekten Halfdan Grieg, som også tegnet den gamle terminalen. Terminalen har 11 gater med embarkeringsbroer, nummerert 21–32. I 1991 stod dagens tårn ferdig. To dager før åpningen skrev Bergens Arbeiderblad: «Området utenfor ekspedisjonslokalene fortoner seg som en sammenhengende steinrøys, som aller minst er egnet til å faseres av nylonbeslåtte dameben i høyhælte pumps...» Men rullebanen var flott, slik at tittelen på reportasjen var like fullt: «Prakftfull flyplass, men påvre lokaliteter.» I boken Da Bergen tok av kan man lese at rullebanen hadde vært flott så lenge at den ble tatt i bruk av småbarnsfamilier på søndagstur med barnevogn.

rediger Sjøfart

Bryggen er Bergens mest berømte turistattraksjon

Bergen er et populært reisemål for både norske og utenlandske turister, og er en av Europas mest ettertraktede anløpshavner for cruiseskip.

Bergen er utgangspunkt for Hurtigruten. Det går ferjer til Hirtshals i Danmark med Fjordline, og til Scrabster i Skottland, TorshavnFærøyene og SeyðisfjörðurIsland med Smyril Line. Smyril Lines ruter er nå varslet nedlagt fra januar 2009. [12] Ferjeruten til Newcastle i England ble nedlagt høsten 2008.

Bergen har hurtigbåt-forbindelse til Stavanger, Haugesund, Sunnhordland, Sogn, Sunnfjord og Nordfjord.

rediger Kultur

De Kulturhistoriske samlinger
Latinskolen huset før Bergen katedralskole

rediger Museer i Bergen

Bergen er en av de byene i Norge med flest museer. Her er en alfabetisk liste:

rediger Festivaler

Bergen var europeisk kulturhovedstad i 2000, vertsby for den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix i 1986, og vertsby for The Tall Ships' Races i 1993, 2001 og 2008.

rediger Tusenårssted

Kommunen har et tusenårssted:

Fana Kirke er antatt bygget ca. år 1153, og er nevnt første gang i et vernebrev fra pave Gregor IX i 1228. Kirken er prostikirke i Fana prosti. Kirken blir nå restaurert både innvendig og utvendig, og det meste av arbeidet var fullført sommeren 2008. Blant annet er overflater blitt kalket og malt innvendig, og skifertaket er skiftet ut.

rediger Bryggen i Bergen

Bryggen i Bergen, også kjent som Tyskebryggen og Hansabryggen, omfatter den gamle hanseatiske trebebyggelsen i det sentrale Bergen. Den består av 61 fredede bygninger, og befinner seg på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

Strøket, som også ble kalt Tyskebryggen fra 1857, grenser mot Bergenhus langs Øvregaten til Vetrlidsallmenningen, ned denne og tilbake langs Bryggens kaifront. Det omfatter da også de handelsgårdene av mur som ble bygget etter en regulering i 1901 og etter tegninger av arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland. I den forbindelse rev en en rekke av tregårdene fra hansatiden, men eieren av den gården som i dag inneholder Hanseatisk museum ville ikke selge og derfor er denne bevart. I 2006 hadde Bryggen et besøkstall på 583 510.

Panorama av Bryggen i Bergen


UNESCOs verdensarv
Innskrevet ved UNESCOs 3. sesjon i 1979 som det 59. verdensarvsted
Ekstern: UNESCO: Bryggen

rediger Aviser

«Statsraad Lehmkuhl» på Vågen i Bergen 23. juni 2007
Siden 2001 har Bergensavisen blitt distribuert sammen med Bergens Tidende.

Bergen er en av de byene i Norge med flest aviser, og mange er grunnlagt i Bergen, men gis i dag ut over hele landet.

rediger Bergens Tidende

Bergens Tidende er en morgenavis som utgis syv dager i uken, med et magasinbilag lørdag. Avisen ble fram til 15. september 2006 trykket i fullformat, men trykkes nå i tabloidformat. Avisen er blant landets eldste, grunnlagt av Johan Wilhelm Eide og utgitt første gang 2. januar 1868.

Utgiverselskapet for avisen er Bergens Tidende AS. Selskapet driver nettstedet bt.no og lokal-TV-stasjonen BTV (tidligere TV Hordaland). Trykkeriet til Bergens Tidende holder til i Drotningsvik, 12 km fra Bergen sentrum, og trykker i tillegg blant annet deler av opplaget for VG, Dagbladet, Dagens Næringsliv, Finansavisen og Vårt Land. Bergens Tidende eier også trykkeriet Mediatrykk AS på Kokstad. Innen sitt kjerneområde distribuerer Bergens Tidende et stort antall aviser. Foruten egen avis gjelder dette Bergensavisen, Dagens Næringsliv, Finansavisen, Vårt land, Klassekampen og flere lokalaviser. Søndag distribueres VG til faste kjøpere i kommunene Bergen, Os, og Austevoll. I 2006 hadde avisen et opplag på 87 076.

rediger Bergensavisen

BA (Bergensavisen) er en dagsavis. Den kom ut første gang 23. mars 1927 under navnet Bergens Arbeiderblad. I 2007 hadde avisen ett opplag på 29 311.

rediger Andre aviser

Alle aviser som er blitt grunnlagt, og som blir utgitt i Bergen:

Mange har lokalnyheter fra bydelene.

rediger TV og radio

Edvard Grieg har komponert kjenningsmelodien i Norge rundt.

NRK Hordaland er NRKs distriktskontor i Hordaland fylke. Hovedkontoret ligger på Minde i Bergen. NRK Hordaland har 135 ansatte innen tv, radio og internett og er NRKs største distriktskontor. NRK Hordaland produserer daglige lokale radio- og TV sendinger for Hordaland. Vestlandsrevyen blir vist for Hordaland og Sogn og Fjordane fylker. NRK Hordaland har også lokalkontor på Stord og i Odda.

BTV er en TV-kanal som tilhører Bergens Tidende. De har hovedkontoret på samme sted som avisredaksjonen.

rediger Sport

rediger Fotball

rediger Brann
100-årsjubileet for Sportsklubben Brann i 2008.
Gullfyrverkeri på Brann Stadion 2007

Ski- og Fodboldklubben Brann ble stiftet 26. september 1908 av Christen K. Gran og Birger Gjestland. Den første kampen ble spilt mot Bergens Fotballklubb 1. januar 1909 i en kamp som endte 1-1. Allerede i august samme år skulle også den første seieren komme, da Stavanger Idrettsforening ble slått 3-2 i Stavanger.

I løpet av de ti første årene hadde klubben allerede fått et navn i fotball-Norge. Både i 1917 og 1918 nådde klubben cupfinalen, med begge endte imidlertid med tap.

Sportsklubben Brann sikret seg i 1917 et 30 mål stort areal, og den 25. mai 1919 sto Brann Stadion klart på Nymark. Den nye stadion ble innviet med kamp mot landslaget, og endte med 2-6 tap for Brann.

Branns første nasjonale mesterskap kom i 1923 og et nytt fulgte to år senere. Brann vant 2-1 over Lyn i den første finaletriumfen, mens Sarpsborg ble slått 3-0 i finalen i 1925.

Til tross for at Brann fortsatte å dominere den lokale fotballen, ble det etter hvert vanskeligere å hevde seg nasjonalt etter at mange av lagets støttespillere la opp. Laget kom ikke lengre enn til kvartfinale de neste årene, og etter 1931 måtte Brann vente til etter krigen før klubben igjen kom så langt.

Sportsklubbens virkelige storhetstid kom på 1960-tallet med to seriemesterskap og to av klubbens og landets største profiler: Roald «Kniksen» Jensen og Rolf Birger «Pesen» Pedersen.

Seriegullet ble innkassert både i 1962 og 1963. I 1964 forlot nøkkelspillere som blant andre «Kniksen» klubben, og det endte med nedrykk. Klubben var ikke oppe igjen i den øverste divisjon før i 1968. I 1963-sesongen samlet Brann et gjennomsnittlig tilskuertall på hele 15 486, en rekord som sto fram til Rosenborg passerte den i 2003.

I 2007 startet Brann sterkt, og lå på 2. plass da første halvdel av serien var ferdigspilt. 22. oktober 2007, da den tredje siste serierunden var ferdigspilt, var det klart at Brann hadde vunnet seriegull for første gang siden 1963. Mjelde klarte altså å lede Brann til serie-bronse, serie-sølv, serie-gull og cup-gull på fire år.

Etter å ha kvalifisert seg til gruppespillet i UEFA-cupen på bekostning av belgiske Club Brügge klarte Brann å ta seg videre derfra. Europa-eventyret endte mot engelske Everton F.C. der Brann etter å ha tapt 8-1 over to kamper måtte se seg utslått. Siste kampen gikk på Evertons hjemmebane Goodison Park i Liverpool. Flere tusen bergensere reiste med laget for å se kampen og til tross for resultatet fikk Brann-fansen de beste skussmål i britisk presse i dagene etter. Seriegullet i 2007 sikret imidlertid Brann retten til å spille kvalifisering til Mesterligaen i 2008.

Branns hovedtrener Mons Ivar Mjelde vil trekke seg fra sin stilling etter 2008-sesongen og Brann vil ha ny hovedtrener til 2009. Mjelde er den treneren som har sittet lengst i Brann siden andre verdenskrig, totalt seks sesonger.

rediger Næringsliv

Se også Rangert liste over Bergensområdets største bedrifter.

De største kjøpesentrene i Bergen er Lagunen Storsenter i Fana og Åsane Storsenter i Åsane. I Bergen sentrum ligger Bergen Storsenter, Galleriet, Xhibition, Kløverhuset og Sundt & Co. Andre større kjøpesentre i kommunen er Vestkanten og Laksevåg senter i Laksevåg, Oasen i Fyllingsdalen, Øyrane Torg i Arna, Gullgruven senter i Åsane, Sletten senter i Årstad, Nesttunsenteret i Fana og Fanatorget i Ytrebygda.



rediger I og fra Bergen