|
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||
Francesco Borromini er en kjent barokkarkitekt
Arkitekt er avledet av det latinske architectus og det greske arkhitekton og kan oversettes med 'øverste byggmester'.
rediger VirkeområdeArkitekter jobber bredt, både i det private og i det offentlige. I det offentlige kan arkitekter eksempelvis jobbe med utarbeidelse av kommuneplaner og byutviklingsprogrammer, som kontrollør, som byantikvar eller som eiendomsforvalter. I det private jobber arkitekter med plansaker og byggesaker. I plansaker fremmer arkitekter detaljplaner overfor myndighetene, i byggesaker er arkitekten initativtaker til utarbeide løsningsforslag, både funksjonelt og estetisk, fra de overordnede plangrepene til det ferdige bygg. rediger PlansakerI plansaker vil arkitekten på vegne av- og i samarbeid med tiltakshaver utarbeide forslag til utforming av områder på et overordnet nivå. Forslaget utarbeides endelig i samarbeid med kommune, og nedfelles i reguleringsplaner med bestemmelser. Disse utsendes på høring. Forslaget med kommentarer fra høringen oversendes deretter til politisk behandling der forslaget vedtas eller forkastes. rediger ByggesakerI byggesaker skilles det mellom byggesaker og anleggssaker. Førstnevnte omfatter typisk bygg, sistenevnte eksempelvis veianlegg, tunneler o.l. Arkitekter jobber med anlegg, men det er uten tvil mest vanlig å finne arkitekter som jobber med bygg. Beskrivelsen under tar dette som utgangspunkt: Byggesaken går gjennom flere faser, det er vanlig å dele inn prosjektet i følgende faser,
Første skritt i en byggesak er å avklare hvilke behov som foreligger, dette er fundamentet for det som skal bygges. Behovet munner ut i et romprogram som blir arkitektens utgangspunkt. I mindre byggesaker vil romprogrammet være enkelt, og vil ofte utvikles som en del av skisseprosjektet. Ønsker og behov går ofte ikke helt sammen med økonomi og begrensninger på tomten, slik at kompromisser må finnes. I større byggesaker er det ikke uvanlig at arkitekt engasjeres til å utarbeide et romprogram med tilhørende funksjonsanalyse basert på byggherrens behov. Dette vil da skje i et samarbeid med byggherre og eventuelt egen brukergruppe. Utarbeidelse av romprogram er et noe spesialisert område. Arkitekten som utarbeider romprogrammet er derav ikke nødvendigvis den samme som får oppdraget med å prosjektere bygningen, selv om det også ofte forekommer.
Det første som gjøres er å skaffe kartgrunnlag, reguleringsbestemmelser og evt. avdekke andre forhold som er av betydning for byggesaken. På bakgrunn av romprogram og tomteforutsetninger utarbeides deretter forskjellige alternativer til konsepter som fremlegges for byggherre.
Når konsept er bestemt utarbeides tegninger for søknad om offentlig tillatelse. I denne fasen innarbeides myndighetskrav i tegningene. Det er vanlig å trekke inn konsulenter som vurderer forhold som har betydning for utforming av prosjektet, samtidig påses det at myndighetskrav ivaretas for de tekniske løsningene. I denne fasen er man gjerne allerede i gang med å utarbeide tilbudsgrunnlag.
I tilbudsgrunnlaget utarbeides en beskrivelse bestående av tegninger og tekst. Formen på beskrivelsen avhenger av hvilken entrepriseform som velges av byggherren. I dag er totalentreprisen blitt en dominerende entrepriseform for særlig større byggesaker. I totalentreprisen skal det prinsipielt kun beskrives funksjonskrav, slik at totalentreprenøren står relativt fritt mht. sitt tilbud. Det utføres heller ikke mengdeberegning, dette må totalenreprenøren gjøre i sitt tilbud. Det er vanlig at det kompletteres med detaljer og beskrivelse av kvaliteter og produkter slik at en kvalitet i byggeriet kan oppnås. I hovedentreprisen som antagelig er den nest mest vanlige entrepriseformen lages det detaljtegninger som blir grunnlag for en detaljert beskrivelse med tilhørende mengdeberegning.
Når entreprenør er valgt utarbeides arbeidstegninger. Måten dette foregår på avhenger av entrepriseformen. I totalentreprisen skriver byggherre kontrakt på hele den gjennstående jobben med totalentreprenør, dvs. inkl. prosjekteringstjenestene. Arkitekten skifter dermed bord sammen med rådgiverne (som gjerne byttes ut med nye koster), og blir engasjert av totalentreprenøren. Spesialavtaler der arkitekten har sin kontrakt direkte med byggherre kan forekomme. Løsninger og detaljer utarbeides dermed i samarbeid med totalentreprenøren og fremlegges for byggherre for godkjenning. I hovedentreprisen er arkitekten og konsulentene fortsatt engasjert av byggherre når byggeperioden begynner, og endringer på ønskede løsninger og detaljer (som detaljert beskrevet i tilbudsgrunnlaget) fremlegges for hovedentreprenøren. rediger Forhold til offentlige myndigheterArkitekten er i alminnelighet bindeleddet mellom oppdragsgiver og myndigheter i byggeoppgaven. I alle søknadspliktige byggesaker skal de forskjellige delen av byggeriet belegges med ansvar, de forskjellige områdene fordeles på prosjekterende (arkitekt og konsulenter) og utførende (entreprenør og leverandører.) I byggesaker er arkitektens ansvar å utarbeide søknad om tillatelse med nødvendige tegningsunderlag og søknad om ansvarsretter. I to-trinns søknader som er mest vanlig, søkes det igangsettingstillatelser når entreprenør er valgt, og byggesaken tar til. Løpende som konsulenter og leverandører kommer til, samler arkitekten ansvarsretter for de nye firmaene og kontrollerklæringer på at de forskjellige områdene som søkes igangsatt er ferdig prosjektert. Dette sendes inn med de forskjellige igangsettingstillatelsene. Tilsvarende samles ansvarsretter fra entreprenør før jobben tar til, og kontrollerkæring når jobben er ferdig utført. Disse vedlegges søknad om ferdigattest. rediger Samspill med de andre aktørene i byggeprosessenI mindre byggesaker (ombygging, enebolig o.l.) vil arkitekten kunne stå som eneste prosjekterende aktør gjennom helle prosessen. I de aller fleste byggesaker vil arkitekt imidlertid være en av flere aktører. Fra å starte opp i et samarbeid alene med byggherre, vil det etter hvert som prosjektet tar form innhentes konsulenter som tar for seg de ulike delene av bygget, det dannes en prosjektgruppe. Til å styre gruppen ansettes en prosjekteringsleder som samler trådene og koordinerer gruppen. I noen prosjekter er det hensiktsmessig at arkitekten også er prosjekteringsleder. En vanlig prosjekteringsgruppe består av
Byggebransjen er blitt stadig mer spesialisert med flere ansvarsområder, spesielt innen de tekniske fagene. Andre vanlige konsulenter i byggesaken er:
Listen er ikke uttømmende. I tillegg vil det være en prosjektering i byggesaken som gjøres av den enkelte leverandør. Eksempelvis storkjøkken. rediger Avtale med arkitektFor avtale med arkitekt som ren rådgiver, byggeleder eller prosjekterende finnes egne standardkontrakter i Norsk Standard. For avtale med forbrukere gjelder bustadoppføringslova. rediger Yrkestittel«Arkitekt» er ikke en beskyttet tittel. Den kan således brukes av alle og enhver såfemt det ikke gis inntrykk av ovenfor en oppdragsgiver at vedkommende har andre kvalifikasjoner enn det vedkommende har. «Sivilarkitekt» er en beskyttet tittel som er forbeholdt arkitekter med utdanning fra en av de tre arkitektskolene i Norge. Benyttes sammen med «MNAL» av de sivilarkitekter som er medlemmer av NAL (Norske Arkitekters Landsforbund.) «Arkitekt MNAL» benyttes av arkitekter som har utdannelse og praksis som kvalifiserer for medlemskap i NAL. Arkitekter utdannet ved et av de norske læringsstedene, eller arkitekter med kvalifisert utdanning og som er godkjent av NAL kan bli medlem. Tittelen har blitt mer aktuell etter universitetsreformen og med endringen av arkitektutdanningen til en Bachelor-/Master-utdanning. Tittelen «sivilarkitekt» er fortsatt i bruk, og vil nok i lang tid være det. På sikt kan den imidlertid være på vei ut som yrkestittel. Det anbefales i dag fra NAL at tittelen "Arkitekt MNAL" benyttes, dermed kan man skille faglærte fra ufaglærte. rediger Anskaffelse av oppdragArkitekter får oppdrag på flere måter:
I åpne arkitektkonkuranser kan alle med godkjent arkitektutdanning delta. I oppdrag av noe betydning og kompleksistet, anbefales oppdragsgivere denne formen da det erfaringsmessig vil belyse oppgaven best og gi det beste resultat. Dette skyldes at det er stor oppslutning om arkitektkonkurranser - forutsatt at oppgaven er interessant nok, og premien høy nok. Dermed vil mange bidrag bli utarbeidet. Ulempen er at konkurranseformen nok i de fleste tilfeller er den dyreste formen å engasjere arkitekt på, både for byggherre og for arkitekter. Foruten prestisje og prispenger ved seier, er det muligheten for et oppdrag etter at konkurransen er avgjort som er av størst betydning for de deltagene arkitektene. Ikke minst er den en viktig inngangsport for yngre dyktige arkitekter som dermed kan bli kjent og få et fundament å bygge seg opp på. Uten seier er det kun kostnad ved å delta, og kan for etablerte kontore derfor utgjøre en risiko såfremt det ikke etableres en viss dugnadsånd blant de ansatte.
Ofte velges det fra en byggherre å engasjere et visst antall arkitektkontor (f.eks. 3-4) for å utarbeide forslag til bebyggelse på en tomt. Deretter velges et av kontorene, et pristilbud fra arkitekten på å gjennomføre jobben vil og som regel og ligge til grunn for valg av arkitekt. Når parallelloppdrag gjennomføres er dette som regel en betalt jobb.
Direkteoppdrag kan gis fra private byggherrer. rediger Forskrift om offentlig anskaffelseTildeling av oppdrag av en viss størrelse innenfor det offentlige må følge forskrift om offentlig anskaffelse. Oppdrag av denne type legges ut på Doffin (Database for offentlige innkjøp.) rediger ArkitektskolerDet er i dag 4 utdanningsinstitusjoner for arkitekter i Norge, av disse er foreløpig 3 offentlig godkjent: Offentlige godkjente:
Privat:
rediger UtdanningArkitekutdannelsen består i alminnelighet av en teknisk og en kunstnerisk del som setter arkitekten i stand til skape optimale løsninger innen estetiske, funksjonelle, konstruktive, økonomiske og sosiale krav, slik at de danner en helhet. Den kunstneriske delen inneholder fag som fargelære, formlære, tegning, skulptur, kunst- og arkitekturhistorie mm., mens den tekniske delen inneholder fagområder som bla. materiallære, konstruksjonslære, tekniske installasjoner, bygningstegning, bygningsadministrasjon, rettslære, økonomi, I en mellomstilling kommer by- og regionplanlegging hvor man trekker opp retningslinjer for et område eller en bys vekst gjennom utarbeidelse av dokumenter som munner ut i et reguleringskart. I 1986 ble det innført en akademisk grad, sivilarkitekt, som ble gitt til arkitekter som hadde fullført det 5 – 5 1/2-årige arkitektstudiet ved NTH - Norges Tekniske Høgskole, senere NTNU - Norges Tekniske Naturvitenskapelig Universitet, AHO – Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo eller BAS – Bergen Arkitektskole. Graden kunne også gis til kandidater med tilsvarende eksamen fra utlandet. Ved gjennomføringen av kvalitetsreformen for høyere utdanning har stortinget bestemt at arkitektutdanningen ikke skal deles opp i lavere og høyere grad. Den skal fortsatt ha en varighet på 5 år (5 ½ ved AHO) og sivilarkitektgraden skal for fremtiden erstattes av graden Master i arkitektur. Det er denne utdanningen, tidligere sivilarkitekt, og nå master i arkitektur, som kvalifiserer til medlemskap i NAL. I tillegg kan medlemskap gis til personer som kan dokumentere at de har ervervet seg tilsvarende kvalifikasjoner på annen måte. Arkitekttittelen er ikke beskyttet. Det betyr at alle har rett til å kalle seg arkitekt Norske arkitekter har gjennom sin organisasjon, Norske Arkitekters Landsforbund (NAL), gjennom mesteparten av 1900-tallet arbeidet for å gjøre arkitekttittelen beskyttet. Departementets hovedbegrunnelse for å motsette seg dette, er at arkitektbegrepet har en lang, folkelig tradisjon som man ikke eksklusivt kan forbeholde en yrkesgruppe på grunn av snevre profesjonshensyn. Arkitekter med utdannelse som kvalifiserte til medlemskap i NAL, kunne derfor kalle seg arkitekt MNAL (medlem Norske Arkitekters Landsforbund) som etter forbundets vurdering ble en faglig garanti for at vedkommnde arkitekt hadde godkjent utdannelse. Dette kunne også gi en trygghet for de som vil benytte arkitekttjenester. I 1986 ble man enige om å benytte yrkestittelen sivilarkitekt, (tilsvarende sivilingeniør) om arkitekter med utdannelse godkjent av NAL. Bruken av begrepet sivil har sin historiske årsak i at opprinnelig var den tekniske utdannelsen knyttet til den militære. På slutten av 1800-tallet ble arkitekter og ingeniører i økende grad utdannet ved sivile, tekniske læresteder. Ulikhetene i målsettingen med utdannelsen skapte et behov for å markere at man var utdannet ved sivile læresteder. Norske Arkitekters Landsforbund – NAL - er en landsomfattende organisasjon for arkitekter med utdanning på universitets/høgskolenivå, etablert i 1911. Medlemmer av NAL skal bruke initialene MNAL i tilknytning til sin tittel. I og med at en del medlemmer fortsatt vil bruke sin sivilarkitekttittel, vil medlemmer av NAL i tiden fremover bruke betegnelsene Sivilarkitekt MNAL og Arkitekt MNAL. Arkitekter som vil praktisere i Norge må ha godkjenning innenfor en eller flere tiltaksklasser iht. plan- og bygningslov. Sentral- eller lokal godkjenning deles inn i klasser og gis ved søknad til Statens bygningstekniske etat. Krav til godkjenning er høyskoleutdanning / medlemskap i NAL samt erfaring fra byggeprosjekter. rediger Andre betydningerNær opp til arkitektens arbeidsområde finner vi interiørarkitekten som har utforming av møbler og innredning som arbeidsområde. Andre profesjoner med arkitekt i yrkesbetegnelsen er hagearkitekt og landskapsarkitekt hvor profesjonene delvis overlapper hverandre. Hagearkitektens profesjon grenser til og overlapper landskapsarkitektens som igjen grenser til og overlapper arkitektens. Hagearkitekten samarbeider helst med arkitekten i enkelthus og anlegg av en viss størrelse mens landskapsarkitekten samarbeider om større grep som reguleringer og naturinngrep som f. eks ved kraftutbygging, vei- og broanlegg. Arkitektens og ingeniørens profesjoner er også tilgrensende og overlappende fagområder. Der er eksempler på at ingeniører med særlig formgivende evner regnes som arkitekter. Et eksempel er den italienske ingeniøren Pier Luigi Nervi som med sine banebrytende og elegante strukturer utvidet forståelsen for konstruksjoners estetikk. Arkitektutdannelsen og ingeniørutdannelsen er ved mange læresteder en delvis integrert utdannelse med f. eks. felles fag i 1. avd. hvor utdannelsen i 2. avd. deler seg i to grener med hovedvekt på enten teknikk eller formgiving. I mange land dekker arkitektbegrepet både personer som er utdannet arkitekt og ingeniør, alt etter hvilke oppgaver de har spesialisert seg på. I løsere betydning brukes ordet om personer, med helt annen utdanning og arbeidsområde. Det kan gjelde personer som utformer systemer innenfor bla. informasjonsteknikk innenfor det man kan kalle maskinarkitekturen på den ene siden eller programarkitekturen på den annen. Man finner ordet brukt i sammenhenger som 'arkitekten bak angrepet', 'arkitekten bak strategien' ell. hvor man forutsetter at der finnes en ide, plan ell. som underforstått forutsetter en 'formgivende' prosess. rediger Se ogsårediger Eksterne lenker |
| All Right Reserved © 2007, Designed by Stylish Blog. |