Apostasi.html



Apostasi (fra gresk: αποστασία) betyr frafall og brukes om frafall fra troen innenfor en gitt religion, og er normalt et uttrykk som brukes av de tilbakeblivende religionsutøvere om utbryterne. Typiske grunner til frafall er når troen hos personen blir til vantro eller ikke-tro, altså en avvisning av religionen, eller konversjon. Det kan imidlertid også skyldes ekskommunikasjon, forfølgelse eller hvis personens tro etter hvert avviker så mye i forhold til den ortodokse religion at det ses på som en ny religion.

rediger Apostasi i kristendommen

Kristendommen er i seg selv fra et jødisk synspunkt et frafall fra jødedommen og Moseloven. Om Paulus sies det i Apostlenes gjerninger (21:21):

	...du lærer de jødene som bor blant hedningene, å vende seg fra Moses, og sier at de ikke skal omskjære barna sine og ikke leve etter skikkene våre.

Derimot er det fra et kristent synspunkt netopp kulminasjonen på jødedommen å ta imot den ventede Messias, altså Jesus Kristus.

Ut over dette forekommer ordet apostasi (frafall) kun i Paulus' andre brev til tessalonikerne om forutsigelsen av et stort frafall i de siste tider. Imidlertid er frafall et stort tema i Det nye testamente, hvor det ofte advares mot alt som kan føre en bort fra troen.

I kirkehistorien findes likeså mange eksempler på apostasi, særlig i forbindelse med forfølgelse.

rediger Apostasi i islam

Selv om Koranen er taus angående sanksjoner mot apostater (frafalne), blir frafall i islam sett på som en alvorlig synd, hvor personen ofte oppfattes som skyldig i en forbrytelse og kan straffes med dødstraff eller fengsel på livstid.

Denne religionsrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.