Antarktis.html



Kart over Antarktis

Krav på landområder i Antarktis

Antarktis er området rundt Sydpolen. Navnet kommer fra det greske sammensatte ordet Antarktiké (Aνταρκτική), som betyr «omvendt av Arktis». Navnet Antarktis benyttes på norsk også noe ukorrekt om kontinentet Antarktika.

Antarktis kalles også for «Sydpolområdet» da Antarktis omslutter den geografiske sydpol. Likesom Arktis har Antarktis lave temperaturer året rundt, særlig omkring juni måned, når der er mørkt døgnet rundt på grunn av vinteren. Om sommeren omkring desember er det lyst døgnet rundt.

Definisjonen for grensen til Antarktis er uklar. Noen benytter den antarktiske konvergens, et skille mellom kaldt havvann i syd og varmt havvann i nord, som naturlig grense. Denne grensen svinger mellom 50. og 60. sydlige breddegrad. Antarktistraktaten gjelder opp til 60 grader sydlig bredde. Den sydlige polarsirkel benyttes også som en grense.

Antarktistraktaten ble undertegnet i 1959 av tolv land; idag har 45 land undertegnet traktaten. Traktaten forbyr militære aktiviteter og gruvedrift, støtter vitenskapelig forskning, og beskytter Antarktikas økosone. Pågående undersøkelser blir foretatt av mer enn 4000 vitenskapsmenn fra mange nasjoner og med forskjellige forskningsinteresser.

rediger Polarforskning

Norsk Polarinstitutt har stasjonene Troll og Tor i Antarktis. Argentina har stasjonen Almirante Brown, Chile har Bernardo O'Higgins og Captain Arturo Prat, Australia har Casey stasjon.

rediger Viktige polartemaer

• Miljøovervåkning
• Klima i dag og forhistorisk
• Biologi
• Zoologi
• Glasiologi
• Polaråret

rediger Dyre- og planteliv

Vegetasjonen på det Antarktiske kontinentet består av alger, lav og mose. Rundt 300 alge-arter er observert, ca. 20 av disse lever på eller i is og snø. Det er registrert 200 lav-arter, 85 mose-arter og 25 levermose-arter. To arter av blomstrende planter (Deschampsia antarctica og Colobanthus quitensis) er registrerte lengst nord på kontinentet.

Den antarktiske mikrofaunaen består av protozoer, nematoder, hjuldyr og bjørnedyr, og mellom mikro-leddyrene midd, colemboler og lopper.

Med unnatak av sjøfuglene som hekker langs kysten eller i nunatak-området, finnes det ingen virveldyr på kontinentet.

Forskningsstasjon.

Av større dyr finnes:

• pingviner
• seler
• tannhval og bardehval

Av smådyr og planter finnes:

• krill – krill er mange hvalarters primærføde.
• alger – for eksempel på undersiden av havisen – mange smådyr (for eksempel lyskreps) gresser alger herfra.
• tang
• dyphavsreker

100 alge-arter (inkludert de som lever i/på havisen) utgjør hoveddelen av planteplanktonet i havet rundt Antarktis-kontinentet. Sammen med algene er flagellatene en viktig del av næringsgrunnlaget i det marine økosystemet.

Dyreplanktonet ble dominert av krepsdyr som copepodar, amfipodar og euphasia-arter som krill. Krill er en nøkkelkomponent i det Antarktiske marine økosystemet - særlig viktig er arten Euphausia superba som er hovednæringskilden for flere arter høyere i økosystemet. Andre viktige byttedyr er pilormer (Chaetognata), maneter (Scyphozoa, Siphonophorida), ribbe-maneter (Ctenophora), snigler og salper (Thaliacea). Bunnfaunaen består i hovedsak av svamper (Porifera) og mosdyr (Bryozoa).

Sydishavet er rikt på blekksprut som er en viktig del av dietten for mange av de større pattedyrartene og sjøfuglene. Videre er det registrert om lag 200 fiskearter syd for den antarktiske konvergensen, 80-100 av disse er bunnfisk. Mange av artene er særegne for Antarktis. 75% av artene er medlemmer i fem familier som hører til i ordenen Notothenidae, men det finnes også skater (Batoidei), ålebrosmer (Zoarchidae) og ringbuk (Liparidae).

rediger Eksterne lenker

• Miljøstatus i Norge: Antarktis
• Isfjellgallerier
• Planetary Visions: The Geography of the Poles Se 2D- og 3D-videofilmer.
• L.L. Ivanov et al, Topographic map of Livingston Island and Greenwich Island

Denne polarrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.