Angst.html



For musikkgruppen Angst, se Angst (band)

For den norske filmen fra 1976, se Angst (film)

Fletting: Det er foreslått at Angstlidelser blir flettet inn i denne artikkelen eller seksjonen.

Angst innebefatter en kompleks og bred kombinasjon av følelser, som frykt, engstelse, bekymring og panikk, og kroppslige symptomer som hjertebank, brystsmerte, pustevanskeligheter, svetting, svimmelhet, rødming og kvalme. Angst har evolusjonært sett en viktig funksjon for overlevelse og kan være en normal og adekvat reaksjon på ytre trusler. Angst kan sees som en forsvarsmekanisme som forbereder kroppen på flykte fra eller konfrontere (sloss mot) kilden som utgjøre en trussel. Angst kan bli et problem og utvikle seg til en psykisk lidelse dersom angstreaksjonen er betydelig overdreven og ikke står i et fornuftig forhold opp mot faktisk trussel. Feillæringer om eksterne trusler, som kan være basert på for eksempel overgeneraliseringer ut fra dårlige opplevelser, og/eller biologisk betingede sårbarheter kan føre til problematiske angstreakssjoner.

rediger Ulike former for angst

Angst og angstlidelser kan deles inn i flere underkategorier

• PTSD
• Sosial angst
• Panikkangst
• Fobier
• Mareritt
• Generalisert Angst
• Tvangslidelse
• Agorafobi

rediger Behandling

Det finnes flere psykoterapeutiske og medikamentelle alternativer for å behandle angst. Hvilken behandling som velges vil være avhengig av blant annet hvilken type angst det gjelder, pasientens livssituasjon, komorbide tiltander og tilgjengelig behandlingstilbud.

Generelt har Kognitiv atferdsterapi[1] dokumentert gode behandlingsresultater på angstlidelser. Kognitiv atferdterapi går ut på å registrere og endre tanker som opprettholder og øker angst på en uadaptiv måte, samt gradvis og systematisk møte problemsituasjoner (eksponering). Dette bedrer ofte angst og i løpet av en 4-12-ukers periode.

Også andre psykoterapeutiske retninger, som f.eks. psykodynamiske tilnærminger, affektbevissthet, atferdterapi og narrativ terapi, er vanlig å benytte for å behandle forskjellige typer angstproblemer.

Mange medikamenter blir også brukt i behandling av angst.

Bruk av benzodiazepiner[2] innebærer risiko for toleranaseutvilkling og avhengighet, noe som gjør det til et dårlig egnet medikament for behandling av langvarige og kroniske angsttilstander. Mange opplever å bli sløve. Dessuten kan den nyfødte oppleve bivirkninger dersom disse medikamentene blir brukt under svangerskapet. Buspiron[3] kan være mindre effektivt for pasienter som nettopp har tatt benzodiazepiner.

Antidepressiver[4] som mipramin, opipramol, paroksetin, sertralin, escitalopram og venlafaxin reduserer symptomer men har bivirkninger. Man kan oppleve å bli sløv, svimmel, kvalm og dårlig seksualfunksjon ved bruk av disse medikamentene.

Lite forskning er tilgjengelig på effekten av homeopati som behandling for angst[5]. Den forskningen som er tilgjengelig er av svak metodologisk kvalitet, så det er ikke grunnlag for å anbefale homeopati som behandling.

rediger Angst i kunsten

Den norske maleren Edvard Munch har skildret angst i sitt berømte bilde «Skrik». Han sier: «Jeg gik bortover veien med to venner – solen gik ned – Jeg følte som et pust av vemod – Himmelen ble plutselig blodig rød – Jeg stanset, lænede meg til gjerdet mat til døden – så ut over de flammende skyerne som blod og sværd over den blåsvarte fjord og by – Mine venner gik videre – jeg sto der skjælvende av angst – og følte et stort uendelig skrik gjennom naturen».

rediger Eksterne lenker

• [6]
• Boston University Center for Anxiety and Related Disorders
• Helsebibliotekets sider om angstlidelser (norsk)
• Angst (dansk)
• eMedicine article on anxiety (engelsk)
• Nutritional Protocols & Natural Supplements for Anxiety (engelsk)
• Blood test for anxiety (engelsk)
• Anxiety - Angst-informasjon og støtte (engelsk)
• Clinical Evidence - oppdatert informasjon om GAD fra et av verdens aller største tidsskrift
• Gjennomgang av forskning på homeopati ved angst