Abd-ul-Hamid II (Osmansk tyrkisk: عبد الحميد ثانی) (født 21. september 1842, død 10. februar 1918) var den 35. sultanen av Det osmanske riket. Han regjerte fra 31. august 1876 til han ble avsatt 27. april 1909. Han blir ofte omtalt som den som utsatte oppløsningen av Det osmanske riket med sitt nesten undertrykkende styresett og sine gode diplomatiske evner. Han blir også sett på som en avgjørende faktor for det som ble kjent som folkemordet på armenerne. Han ble avsatt i et kupp gjennomført av Ungtyrkerne. Han ble overtalt til ærverdig forvaring i Thessaloniki og ble senere flyttet til Istanbul. Der bruke han sin siste tid i Beylerbeyi palasset og skrev sine memoarer.
Sultan Abdul Hamid II ble 11. februar 1885 utnevnt til storkors av St. Olavs Orden.
|