20. juli-attentatet.html
 
| ca | de | en | es | fr | it | nl | no | pl | pt | ru | ro | fi | sv | tr | vo |


 

20. juli-attentatet var et mislykket forsøk på statskupp fra en rekke Wehrmacht-offiserer i 1944, som involverte likvidering av Adolf Hitler. Lederen av attentatet var oberst Claus von Stauffenberg.

Planen innebar at Stauffenberg plasserte en tidsinnstilt bombe nær Hitlers stol ved Wolfsschanze-hovedkvarteret i Rastenburg i Øst-Preussen, og deretter straks reiste til Berlin for å kommandere troppene under opprøret. En ny regjering var allerede dannet. Kodenavnet for operasjonen var «Operation Valkyrie», basert på den operasjonsplanen reservehæren («Ersatzheer») ved situasjoner med nasjonalt kaos.

Imidlertid førte to uventede forhold til at Hitler overlevde bomben. Det ene var at møtet fant sted over jorden istedenfor i en bunker, slik at trykket fra bomben førte til at veggene i den enkle trebrakken ble blåst ut. Inne i en bunker ville det komprimerte trykket ha tatt livet av alle deltakerne. Videre hadde en av møtedeltakerne flyttet Stauffenbergs veske bak et solid bordben etter at Stauffenberg hadde forlatt brakken da den hadde stått i veien for ham, og dette bordbenet tok av så mye for eksplosjonen og hindret det splintregnet som bordplaten ville ha skapt. Fire av møtedeltakerne ble imidlertid drept i attentatet og nesten alle tilstedeværende skadet. Hitler fikk mindre skader, spesielt i høyre arm. Stauffenberg ble først klar over dette senere da han var tilbake i Berlin.

I antagelsen at Hitler var død, fløy Stauffenberg og hans adjutant og medkonspirator, løytnant Werner von Haeften, til Berlin for å møtes med sine sammensvorne i krigsministeriet i Bendlerblock. Som følge av en misforståelse hadde general Friedrich Olbricht ikke satt igang «Operation Valkyrie» umiddelbart etter likvideringsforsøket. Dermed kunne det først startes fire timer senere, da Stauffenberg ankom.

Under opprøret klarte ikke konspiratorene å ta kontroll over radiostasjoner, og dermed ikke å undertrykke nyheten at Hitler hadde overlevet. Reservestyrker i Berlin, som først hadde adlydt Stauffenbergs ordrer, nektet snart å gjøre dette, og kuppforsøket kollapset.

Cellene i Gestapos hovedkvarter i Prinz-Albrecht-Strasse, hvor mange av konspiratørene og andre motstandsfolk ble torturert

Oberst Claus von Stauffenberg, general Friedrich Olbricht, oberst Albrecht Mertz von Quirnheim og oberleutnant Werner von Haeften ble arrestert og henrettet ved krigsministeriet samme natt, og i de følgende prosessene ble flere tusen Wehrmachtsoffiserer henrettet. Generalfeltmarskalk Erwin Rommel, som var mistenkt for delaktighet, ble tvunget til å begå selvmord, da myndighetene ikke ønsket en åpen rettssak på grunn av Rommels umåtelige popularitet. Attentatet førte til at Hitlers tillit til Wehrmacht ble anda mindre.

Jesuittpateren Alfred Delp ble også arrestert av nazistene, mistenkt for medviterskap eller medvirken. Delp ble senere henrettet. Det er imidlertid bortimot sikkert at pater Delp, som kjente enkelte av de sammensvorne, ikke selv var involvert.

Kaltenbrunner-granskningene om sammensvergelsens omfang og medlemmer hadde kommet til den konklusjon at «i den videre krets av sammensvorne ... hadde representanter for den politiske katolisisme spilt en hovedrolle». Selv om det var et sannhetskorn i dette, betød det slett ikke at hver eneste profilerte katolikk som ble arrestert etter attentatet, faktisk hadde hatt noe med attentatet å gjøre.

At Kaltenbrunners granskning i liten grad avdekket eller reflekterte at Stauffenbergs rolle som attentatmann skyldtes at den som opprinnelig var tiltenkt denne rolle var i siste øyeblikk blitt beordret bort fra Wolfsschanze og han var en bekjennende protestantisk kristen. Konspirasjonen mot Hitler var altså ikke et gjennomgående katolsk prosjekt, selv om både for Stauffenberg og andre var deres deltakelse tuftet på deres katolske etikk og bakgrunn.

rediger Til stede på møte da bomben eksploderte

  1. Adolf Hitler (lettere skadet)
  2. Generalløytnant Adolf Heusinger: Sjef for operasjonsavdelingen i hærens generalstab og stedfortreder for sjefen for hærens generalstab (lettere skadet)
  3. General Günther Korten: Sjef for Luftwaffes generalstab (drept)
  4. Oberst Heinz Brandt: Generalstabsoffiser; stedfortreder for Heusinger (drept)
  5. General Karl-Heinrich Bodenschatz: Forbindelsesoffiser for Luftwaffes ledelse i Førerkvarteret (alvorlig skadet)
  6. Generalløytnant Rudolf Schmundt: Sjefsadjutant for Wehrmacht hos Hitler og sjef for hærens personalavdeling (drept)
  7. Oberstløytnant Heinrich Borgmann: Adjutant for Hitler (alvorlig skadet)
  8. Kontreadmiral Karl-Jesco von Puttkamer: Marineadjutant hos Hitler (lettere skadet)
  9. Stenograf Heinrich Berger (drept)
  10. Kapitän zur See Heinz Assmann: Admiralstabsoffiser i Wehrmachts ledelse (lettere skadet)
  11. Generalmajor Walter Scherff: (lettere skadet)
  12. General Walther Buhle: Sjef for hærstaben i Wehrmachts overkommando
  13. Kontreadmiral Hans-Erich Voss: Representant for Kriegsmarines øverstkommanderende i Førerkvarteret
  14. SS-Gruppenführer Hermann Fegelein: Representant for Waffen-SS i Førerkvarteret
  15. Oberst Nicolaus von Below: Hitlers Luftwaffenadjutant
  16. SS-Hauptsturmführer Otto Günsche: Hitlers adjutant
  17. Stenograf Kurt Hagen
  18. Oberstløytnant Ernst John von Freyend: Adjutant for Keitel
  19. Major Herbert Büchs: Adjutant for Jodl
  20. Oberstløytnant Heinz Waizenegger: Adjutant for Keitel
  21. Ministerråd Franz Edler von Sonnleithner: Representant for Auswärtiges Amt i Førerkvarteret
  22. General Walter Warlimont: stedfortredende sjef for Wehrmachts operative stab, Jodls nestkommanderende
  23. Generaloberst Alfred Jodl: Sjef for Wehrmachts operative stab (lettere skadet)
  24. Generalfeltmarskalk Wilhelm Keitel: Sjef for Wehrmachts overkommando

rediger Ekstern lenke
All Right Reserved © 2007, Designed by Stylish Blog.