1998.html



1998 (MCMXCVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.

Stockholm ble valgt til Europeisk kulturhovedstad for 1998.

rediger Hendelser

rediger Første kvartal

• 2. januar – Russland sender ut nye rubler for å demme opp for inflasjonen i landet.
• 6. januar – Romsonden Lunar Prospector blir sendt i bane rundt Månen og finner senere bevis for is på Månens overflate.
• 12. januar – 19 europeiske nasjoner blir enige om å forby kloning av mennesker.
• 14. januar –
  • Et afghansk lastefly styrter i sørvestlige Pakistan, mer enn 50 mennesker omkommer.
  • Forskere i Dallas, Texas annonserer at de har funnet et enzym som senker aldringsprosessen og som forhindrer celledød.
• 28. januar –
  • Ford Motor Company kjøper Volvo cars for 6,45 milliarder dollar.
  • Bevæpnede holder minst 400 barn og lærere som gisler i flere timer på en skole i Manila, Filippinene.
• 29. januar – En bombe eksploderer på en abortklinikk i Birmingham, Alabama, USA. Bomben tar livet av én person, og skader flere andre andre. Seriebomberen Eric Robert Rudolph blir utpekt som gjerningsmann.
• 2. februar – Et DC-9 fly koliderer med fjell i nærheten av Cagayan de Oro, Filipinene, 104 mennesker omkommer.
• 4. februar – Et jordskjelv (6,1 på Richters skala) rammer nordøstlige Afghanistan, mer enn 5,000 mennesker omkommer.
• 15. februar – Autolinebåten «Geir Peder» går ned utenfor Båtsfjord i Finnmark. En omkommer.
• 16. februar – En Airbus A300-622R styrter ved landing i Taipei, Taiwan, 203 mennesker omkommer, av disse seks mennesker på bakken.
• 23. februar – Flere tornadoer i det sentrale Florida tar livet av 42 mennesker og gjør mye skade.
• 10. mars – Amerikanske styrker stasjonert i Persiagulfen får vaksine mot miltbrann.
• 14. mars – Et jordskjelv som måler 6,9 på Richters skala rammer det sørøstlige Iran.
• 31. mars – Netscape utgir programkoden for sin nettleser som åpen kildekode, noe som fører til at Mozilla Foundation blir opprettet.

rediger Andre kvartal

• 1. april – Jørpeland i Rogaland får bystatus.
• 10. april – Belfastavtalen mellom Storbritannia og Irland blir undertegnet, og legger opp rammene for fredsprosessen i Nord-Irland.
• 22. mai –
  • Suharto trekker seg som president i Indonesia.
  • Lewinsky-skandalen: En føderal dommer bestemte at Secret Service-agenter kan måtte vitne i saken.
• 3. juni – Et tysk ekspresstog sporer av ved Eschelde, 102 mennesker omkommer.
• 23. juni – Norge slår Brasil 2–1 i Fotball-VM i Frankrike.
• 27. juni – Kuala Lumpur International Airport (KLIA) i Malaysia blir åpnet.

rediger Tredje kvartal

• 12. juli – KDE 1.0 blir offentliggjort
• 7. august – De amerikanske ambassadene i Kenya og Tanzania blir ødelagt i to koordinerte terrorangrep. Al-Qaida får skylden for angrepet, som tar livet av 200 mennesker og sårer mer enn 4000.

rediger Fjerde kvartal

• 2. oktober – Pandeli Majko blir albansk statsleder.
• 8. oktober – Oslo Lufthavn, Gardermoen blir åpnet.
• 1. desember – Oljeprisen sank for første gang siden 1968 til under ti dollar fatet.
• 28. november – Den norske FN-bataljonen (Norbatt) i Libanon overlater sitt område til (indiske) Indbatt
• 1. desember – Sauda blir offisielt erklært bystatus
• 16. desember – Den første utbetalingen av kontantstøtte finner sted
• 16. desember – Operation Desert Fox – Storbritannia og USA starter bombing av Irak, grunnet Iraks utvisning av FNs våpeninspektører.

rediger Født

rediger Døde

• Birgit B. Wiig – norsk kvinnesakskvinne og politiker (f. 1928)
• Hermann Bongard – norsk tegner og brukskunstner (f. 1921)

rediger Første kvartal

• 5. januar – Eduardo Francisco Pironio, argentinsk kardinal (f. 1923)
• 19. januar – Carl Perkins, amerikansk musiker (f. 1932)
• 23. januar – Hilla Limann, ghanesisk politiker (f. 1934)
• 27. januar – Ragnar Edenman, svensk politiker (f. 1914)
• 8. februar – Halldór Kiljan Laxness, islandsk forfatter (f. 1902)
• 17. februar – Ernst Jünger, tysk forfatter (f. 1895)
• 18. februar – Rolv Ryssdal, norsk høyesterettsjustitiarius
• 21. februar – George Fant, svensk skuespiller (f. 1916)
• 24. februar – Antonio Prohias, cubansk-amerikansk serietegner (f. 1921)
• 1. mars – Jean Balland, fransk kardinal (f. 1934)
• 10. mars – Lloyd Bridges, amerikansk skuespiller (f. 1913)
• 15. mars – Pol Pot, kambodsjansk diktator (f. 1925)
• 16. mars – Derek Harold Richard Barton, britisk kjemiker og novelprisvinner i kjemi (f. 1918)
• 24. mars – Antonio Ribeiro, portugisisk kardinal (f 1928)
• 27. mars – Ferry Porsche, tysk-østerriksk industrimann og ingeniør (f. 1909)

rediger Andre kvartal

• 9. april – John Tate, amerikansk bokser (f. 1955)
• 15. april – Pol Pot, kambodsjansk statsminister (f. 1925)
• 16. april – Marie-Louise Meilleur, døde som verdens eldste person (f. 1880)
• 17. april – Alberto Bovone, italiensk kardinal (f. 1922)
• 17. april – Linda McCartney, amerikansk musiker (f. 1941)
• 19. april – Octavio Paz, meksikansk forfatter og ambassadør (f. 1914)
• 21. april – Jean-François Lyotard, fransk filosof (f. 1924)
• 4. mai – Theodor Oberländer, tysk politiker (f. 1905)
• 14. mai – Frank Sinatra, amerikansk sanger og skuespiller (f. 1915)
• 20. mai – Robert Normann, norsk jazzmusiker (f. 1916)
• 28. mai – Phil Hartman, amerikansk komiker (f. 1948)
• 29. mai– Barry Goldwater, amerikansk politiker (f. 1909)
• 3. juni – Poul Bundgaard, dansk skuespiller og sanger (f. 1922)
• 8. juni – Sani Abacha, nigeriansk president og offiser (f. 1943)
• 8. juni –Eva R. Finstad, norsk politiker (f. 1933)
• 9. juni – Agostino Casaroli, italiensk kardinal (f. 1914)
• 10. juni – Hammond Innes, britisk forfatter (f. 1914)
• 13. juni – Birger Ruud, norsk skihopper (f. 1911)
• 15. juni – Erik Øksnes, norsk skuespiller (f. 1930)
• 20. juni – Conrad Schumann, østtysk flyktning (f. 1942)
• 28. juni – Brita Collett Paus, norsk hjelpearbeider (f. 1917)

rediger Tredje kvartal

• 4. juli – Kurt Franz, tysk visekommandant i Treblinka (f. 1914)
• 10. juli – Oliver Schjerven Steigan, norsk botaniker og filmprodusent (f. 1914)
• 16. juli – Mahbub ul Haq, pakistansk økonom (f. 1934)
• 17. juli – John Joseph Carberry, amerikansk kardinal (f. 1904)
• 20. juli – Arthur Berg, norsk redaktør og teolog (f. 1916)
• 21. juli – Alan Shepard, amerikansk astronaut (f. 1923)
• 30. juli – Laila Schou Nilsen, norsk skøyteløper, alpinist og tennisspiller (f. 1919)
• 31. juli – Arvid Hanssen, norsk forfatter (f. 1932)
• 8. august – Bjarne Bø, norsk skuespiller (f. 1907)
• 23. august – Rolf Søder, norsk skuespiller (f. 1918)
• 27. august – Benny Hansen, dansk skuespiller (f. 1944)
• 2. september – Jackie Blanchflower, nordirsk fotballspiller (f. 1933)
• 4. september – Inge Aicher-Scholl, tysk forfatter (f. 1917)
• 6. september – Ernst-Hugo Järegård, svensk skuespiller (f. 1928)
• 6. september –Akira Kurosawa, japansk filmregissør, produsent og manusforfatter (f. 1910)
• 13. september – Alois Grillmeier, tysk kardinal (f. 1910)
• 21. september – Florence Griffith Joyner, amerikansk friidrettsutøver (f. 1959)

rediger Fjerde kvartal

• 2. oktober – Gene Autry , amerikansk entertainer (f. 1907)
• 3. oktober – Anastasio Alberto Ballestrero, italiensk kardinal (f. 1913)
• 6. oktober – Terence James Cooke, amerikansk kardinal (f. 1921)
• 13. oktober – Thomas Byberg, norsk skøyteløper (f. 1916)
• 27. oktober – Reidar Kvammen, norsk fotballspiller og trener (f. 1914)
• 19. november – Tetsuya Theodore Fujita, japansk forsker (f. 1920)
• 22. november – Stu Ungar, amerikansk pokerspiller (f. 1953)
• 28. november – Antonio Quarracino, argentinsk kardinal (f. 1923)
• 4. desember – Egil «Bop» Johansen, svensk-norsk jazzmusiker (f. 1934)
• 9. desember – Archie Moore, amerikansk bokser (f. 1913)
• 10. desember – Max Streibl, tysk politiker (f. 1932)
• 10. desember – Trygve Haugeland, norsk miljøvernminister (f. 1914)
• 19. desember – Alf Magnus Nordhus, norsk forsvarsadvokat (f. 1919)
• 31. desember – Erling Norvik, norsk politiker og journalist (f. 1928)

rediger Sport

• Thomas Alsgaard, Norge, vinner verdenscupen i langrenn for menn.
• Larisa Lazutina, Russland, vinner verdenscupen i langrenn for kvinner.
• Hermann Maier, Østerrike, vinner verdenscupen i alpint for menn.
• Katja Seizinger, Tyskland, vinner verdenscupen i alpint for kvinner.
• John Higgins vinner verdensmesterskapet i snooker etter å ha slått Ken Doherty 18–12 i finalen.
• Mika Häkkinen vinner førermesterskapet i Formel 1, McLaren vinner konstuktørmesterskapet.
• 7. februar – Olympiske Vinterleker åpner i Nagano, Japan.
• 18. april – Molde stadion blir åpnet. Motstander er Lillestrøm, som blir slått 4–0.
• 4. – 12. april – Curling-VM for herrer og damer arrangeres i Kamloops i Canada;
  • For herrer vinner Canada foran Sverige.
  • For damer vinner Sverige foran Danmark.
• November – Rosenborg blir seriemester i fotball for menn.
• November – Asker blir seriemester i fotball for kvinner.
• November – Stabæk blir norgesmester (cupmester) i fotball for menn. De slår Rosenborg 3–1 i finalen.
• November – Trondheims-Ørn blir norgesmester (cupmester) i fotball for kvinner. De slår Kolbotn 4–0 i finalen.

rediger Musikk

• Genesis – Archive 1967-75 (4 CD boks)
• Marillion – Radiation
• Mike Oldfield – Tubular Bells III
• System Of a Down – System Of a Down
• Iron Maiden – Virtual XI
• Stratovarius – "Destiny"
• Spellemannprisen 1998 (utdelt våren 1999) – Leif Ove Andsnes ble Årets spellemann mens Ole Paus ble tidelt Juryens hederspris.
• Metallica – ReLoad
• Deep Purple – Abandon

rediger Litteratur

• Kjartan Fløgstad – Kron og mynt
• Karin Fossum – Djevelen holder lyset
• Erik Fosnes Hansen – Beretninger om beskyttelse
• Anne Holt – I hjertet av VM
• Axel Jensen – Jumbo
• Britt Karin Larsen – De usynliges by
• Erlend Loe – Kurt quo vadis?
• Anne Karin Elstad – Lenker

rediger Nobelprisvinnere

• Fysikk – Robert B Laughlin, Horst L Störmer, Daniel C Tsui
• Kjemi – Walter Kohn, John Pople
• Medisin – Robert F Furchgott, Louis J Ignarro, Ferid Murad
• Litteratur – José Saramago
• Fred – John Hume og David Trimble
• Økonomi – Amartya Sen