Øy.html



Liten øy i Adriaterhavet.

rediger Definisjon av øy

Wake Island, en vulkansk øy omdannet til atoll.

En øy eller ø er et landområde som er mindre enn et kontinent og større enn en stein eller et skjær, og som er helt omgitt av vann ved normal vannstand .

En øy som når såvidt over havoverflaten kalles et skjær, et noe større skjær kalles en holme.

FN definerer øy på denne måten: "En øy er et naturlig dannet landområde, omgitt av vann, som er over vannflaten ved høyvann. Skjær/holmer ("rocks") som ikke kan opprettholde menneskelig bosetning ("habitation") eller økonomisk liv skal ikke ha rett til en eksklusiv økonomisk sone eller kontinentalsokkel". ^[1]

Det største antallet øyer, som ofte er korallrev, finnes i Stillehavet. Norge og Hellas er de land i Europa som har flest øyer. Norge har 74 523 øyer i saltvann og 42 593 i ferskvann, til sammen 117 116 (kilde: Statens kartverk). Andre øyrike land er Indonesia, Filippinene, Canada og Chile. Jordens samlede øyareal utgjør ca. 7% av jordoverflaten.

rediger Øyer i hav

Surtsey, 16 dager etter at utbruddet nådde havoverflaten.

Øyer i hav omfatter kontinentale øyer og oseaniske øyer.

Til de første regnes i hovedsak alle øyer i nærheten av kystlinjen. Disse kan dannes på ulike måter, for eksempel ved heving av havoverflaten. Øyer dannet på denne måten har en oppbygning som er identisk med det tilgrensende fastlandet. De kan også dannes ved forskyvninger i jordens tektoniske plater, eller ved erosjon. Øyer kan også dannes ved bølgenes innvirkning, eller av elver som fører sand og løsmasse ut i havet. Noen øyer (som Storbritannia og Irland) har en større avstand fra kysten, men er gjennom et grunt hav forbundet med nærliggende fastland.

De oseaniske øyene har ingen forbindelse med kontinentene, og er som regel mindre. De kan være dannet av vulkaner eller koraller.

rediger Vulkanske øyer

The Pacific Ring of Fire.

En type vulkanske blir dannet ved at de tektoniske platene glir fra hverandre. Det gir forholdsvis rolige utbrudd. Eksempler på dette er Hawaii, Island og Jan Mayen.

Andre blir til ved at de tektoniske platene kolliderer. Det gir mer eksplosjonsartede utbrudd. Eksempler på dette er de vulkanske øyene innenfor Pacific Ring of Fire.

Et av de mest kjente utbruddene av denne typen skjedde på den indonesiske øya Krakatau i 1883. En mer sjelden type er øyer som er dannet av vulkanske varmepunkt ("hot spots"), eksempler på det siste er Tristan da Cunha og Surtsey.

rediger Koralløyer og atoller

Koralløya Yap i Marshall-øyene i Stillehavet.

Koralløyer består for det meste av koraller, og er bygd opp over lang tid.

En atoll er et sirkulært korallrev som omgir en lagune.

En atoll blir dannet når et korallrev vokser opp rundt en vulkansk øy som senere synker eller forsvinner på grunn av heving av havoverflaten.

rediger Sandbanker og barriereøyer

En tidevanns-sandbanke som forbinder øyene Waya og Wayasewa på Yasawa Islands, Fiji.

En sandbanke er en ansamling av sand eller grus i en elv, kystsone eller elveutløp. Når den ligger ved en strand, kan den kalles en lido. Banken kan være med eller uten vegetasjon, og ofte vandrer den slik at den eroderes på en side og bygges ut på andre siden. Størrelsen kan variere fra noen meter til flere kilometer som barriereøyer langs hele kystlinjen. Sjøkart markerer slike landformer som grunner, men de er ofte vanskelige å lokalisere siden de flytter seg.

Sandbanker dannes av tidevann, bølger eller strømning av vann fra elver.

En barriereøy er en lang og relativt smal øy som ligger parallelt ved kysten. Den er bygd opp av sedimenter, hovedsakelig sand. Bak barriereøya, dvs mellom øya og fastlandet, ligger en lagune hvor vi finner mer finkornet materiale. Øya virker som et skjold som beskytter fastlandet mot å eroderes på grunn av store bølger.

Barriereøyer består av sand eller av annen kornet materie som vannet kan flytte på, for eksempel jord, slam, grus, singel eller stein.

rediger Øyer i ferskvann

Det finnes også øyer i innsjøer, for eksempel Helgøya i Mjøsa, og i elver.

Øyer i ferskvann kan deles i to grupper, fluviale og littorale. Fluviale øyer befinner seg midt i elvestrømmen og endrer ofte form og størrelse, mens de littorale øyene befinner seg ved bredden av en elv, en innsjø eller en elvemunning.

Marajó i Brasil er den største øya i verden som er fullstendig omsluttet av ferskvann. Den ligger ved munningen av elva Amazonas.

Manitoulin Island i Huronsjøen i Canada er den største øya i verden som ligger i en ferskvannsinnsjø. Soisalo i innsjøen Saimaa i Finland er Europas største ferskvannsøy.

rediger Verdens største øyer

Dette er en liste over verdens største øyer. (Australia og Antarktis regnes som kontinenter, ikke som øyer).

Cape Saunders på Otagohalvøya, Sørøya (New Zealand).

Cliffs of Moher, Irland.

rediger Europas største øyer

Dette er ei liste over de største øyene i Europa:

The Lizard i Cornwall, Storbritannia.

Capo di Testa nord på Sardinia, Italia.

Komos Beach på sørkysten av Kreta, Hellas.

rediger Norges største øyer

Dette er en liste over de største øyene i Norge med tilhørighet (fylke). Den inkluderer også Svalbard og Jan Mayen.

Kysten av Prins Karls Forland.

Kysten av Vestvågøy.

‎

rediger Største øyer i hvert enkelt fylke

Dette er en liste over de største øyene i hvert enkelt fylke.

Okshornan ved Ersfjorden på Senja.

Hovden på Langøya.

rediger Referanser

1. ^ United Nations Convention on the Law of the Sea - Part VII

rediger Se også

• Liste over norske øyer
• http://en.wikipedia.org/no/List_of_islands_by_area
• http://en.wikipedia.org/no/List_of_islands_by_population
• http://en.wikipedia.org/no/List_of_European_islands_by_area
• http://en.wikipedia.org/no/List_of_European_islands_by_population