Ð (minuskel ð), også kalt Edd eller stungen D, er en bokstav som ble brukt i gammelengelsk, og som i dag er i bruk i det islandske og det færøyske alfabetet. Den var også i bruk i middelalderens Skandinavia, men ble erstattet av dh og senere d.
Majuskelen ser ut som en latinsk D med en strek gjennom. Minuskelen ser ut som en bøyd latinsk d med en strek gjennom toppen.
«ð» brukes i tillegg som et fonetisk symbol i lingvistikken for å symbolisere den stemte dentale nonsibilante frikativen. Ð brukes aldri i starten av ord.
I Unicode kodes ð som U+00D0 (Ð) og U+00F0 (ð).
|